En tenåringsjente blir i 2005 vitne til et brutalt i en park i Stockholm. Hun ser både offer og gjerningsmann, men er så påvirket av narkotika at hun ikke klarer å skille mellom fantasi og virkelighet – hun er ikke et pålitelig vitne.
I 2010 møter vi igjen Siri Bergmann, psykologen har endelig kommet i gang med livet sitt igjen. Hun tror hun har kommet over selvmordet til mannen sin, og har fått barn med sin nye mann. Men idet hun kommer over noen gamle papirer etter sin avdøde Stefan, blir finner hun er kobling til mordet i parken fem år tidligere og klarer ikke å la være å undersøke saken på egenhånd.
Dette er den tredje boken om Siri Bergman, og selvfølgelig havner hun også denne gang midt i begivenhetenes sentrum. De to forrige bøkene har vært gode de, greie spenningsromaner – men denne gangen synes jeg det blir litt mye broderinger rundt selve saken. Jeg vet at mange liker det veldig godt, og det gjør ikke automatisk en bok dårlig. Men jeg liker det ikke fullt så godt. Et stykke ut i boken ble det historien fra 1988 som ble den spennende og drivende delen, mens nåtidens historie bare ble fyllmasse som jeg ikke helt klarte å engasjere meg i.
Men den har en god historie, med en sammenheng som langsomt settes sammen til et bilde som overrasker både Siri og leseren. Så alt i alt en passe spennende bok, selv om noen sider bare ble skumlest.
Sist sett
