Hva er det som får folk til å frivillig lese bøker? Hvorfor finner noen så mye glede i å lese? Hva kan litteratur lære oss? Dette er noen av spørsmålene det blir fokusert på i denne lille skatten av en bok. Dronning Elizabeth II kommer en dag over bokbussen og låner pliktskyldig en bok. Hun liker den ikke noe særlig, men leser den for å være høflig. Hun leverer den og låner nok en bok for å være høflig, men denne boka faller faktisk i smak. Hun vil lese enda en, og enda en og vips så er Storbritannias monark blir forvandlet til en bokorm. Hun vil heller lese enn å gjøre sine plikter som monark. Hun vil diskutere forfattere og bøker med alle hun møter, til familien, statsministerens og stabens store frustrasjon. Kan ikke dronningen slutte med all lesingen? Det kan da ikke komme noe godt ut av dette. Hva blir det neste?
Dette er en meget spesiell bok. Den er liten i format, pen å se på og innholdet er rett på sak. Jeg vil tro at enhver leser vil kunne kjenne seg i igjen i mange av tankene hennes majestet gjør seg mens hun leser. Selv om dette er ren fantasi ble jeg stadig sittende å forestille meg Elizabeth II sittende og lese til enhver tid. Jeg ville det skulle være sant, for jeg så det hele så levende for meg mens jeg leste. Tenk deg, en lesende monark!?!
CLG
Sist sett
