Bokelskere.no

Vi er 60 år inn i framtiden – de nordiske landenes kultur og identitet er utslettet, kunst, litteratur og musikk er forbudt, regnet er giftig og havet utilgjengelig. Staten Skandia holder befolkningen i et jerngrep, de fleste vokser opp i dormer, uten familie.
En gang i året plukkes det ut ti personer til offiserstrening og et privilegert liv, og konkurransen er knivskarp – og hva skjer egentlig med de som ikke plukkes ut?
Rett før utvelgelsen oppdager våre hovedpersoner Kodak, Livni og Jor en grusom hemmelighet og de må gjøre noe – raskt!

Jeg har lest Divergent, og elsket den. Jeg har lest Delirium, og elsket den. Jeg har lest Hunger Games, og elsket den. Dystopiske romaner har rett og slett fått en helt spesiell plass i mitt litterærelskende hjerte – så når en norsk dystopisk roman dukker opp i postkassa mi, blir jeg helt automatisk skeptisk. Selvfølgelig måtte det komme, liksom. Man må jo kaste seg på hypen og prøve… Fordommene lå tykt utenpå meg idet jeg satte meg ned og åpnet denne boka.

På side 11 var det slutt på fordommene – og prinsippet om å ikke forhåndsdømme noen verdens ting gjorde seg sterkt gjeldende. Dette var intet mindre enn fantastisk!! Det som i utgangspunktet gjorde meg skeptisk, den nordiske vrien på historien, viste seg tvert i mot å bli dens styrke. Kjente steder, kjente hendelser, kjente kunstverk og kjent musikk gjorde at det ble mye nærmere meg som leser.

Jeg liker ekstra godt at forfatterne har prioritert å fortelle så mye av forhistorien, grunnen til at samfunnet har kollapset og bygget seg opp igjen på den nye måten. Dette er noe jeg har savnet i en del andre dystopier – hvor det liksom bare har blitt slik, og hvor man bare så vidt toucher innpå grunnene.

Og denne ukjente brevskriveren som dukker opp innimellom historien gjør at det hele tiden antydes at vi får flere svar, og tålmodigheten settes på prøve.

At dette er første bok i en trilogi lover mer spenning og leseglede framover.
Det er bare å gratulere forfatterne med en flott gjennomført jobb – jeg gleder meg ekstremt til fortsettelsen!

Enig med deg, Rita! (Føler jeg har vært det veldig mye i det siste?) ;-) Var også skeptisk og synes nok boka var litt tung å komme inn i, men du store, som det tok av! Til å begynne med hadde jeg problemer med å holde personene fra hverandre, og syntes de ulike parallellene ødela leseflyten. Men så begynte jeg å bry meg om ungdommene. Og ble opptatt av å få vite hvorfor ting hadde gått som de gikk. Og nå vil jeg bare vite hvordan det ender! Bok to snarest, takk!