Bokelskere.no

Jeg er helt enig med deg, rent prinsipielt, men oppfatter ikke «fyse» som dialekt. Og i motsetning til «sjesser», som jeg aldri har hørt ført, står «fyse» oppført i diverse ordbøker.

Jeg ante ikke hva "fyse" betød før jeg hadde flyttet til Oslo for å begynne å studere, så jeg betviler fortsatt at det er gjengs tale over hele landet...

Jeg skal ikke påstå at jeg med sikkerhet vet hvor gjengs «fyse» er rundt omkring i landet, så dette blir ren synsing fra min side. Jeg ser av innleggene i denne tråden at andre har hørt det «flere steder og rundt om» og «på bygdafest». Det, og at ordet står oppført i diverse ordbøker, gjør at jeg altså synes det er helt greit å bruke, også om jeg, som du skriver i et annet innlegg «skulle skrive noe som potensielt hadde lesere fra hele landet».

Sjekket for moro skyld Riksmålsordboken nå, og jammen står det der også, og jeg siterer:
«fysen, adj., n. adv. -nt, dial., lysten (særl. på god mat); lekkersulten: være fysen på noget / et fysent blikk / falken skal ha det bedste fordi den er fin og fysen (Asbj., Folk., 35)»

I Norsk etymologisk ordbok står fyse oppført under adjektivet fus: ivrig, lysten. Av norrønt fúss, avledet av germansk funsa,- som er reflektert i norsk fyse "ha lyst, lengte."
fus "førstemann i lek" er kanskje beslektet med adjektivet fus "ivrig, lysten."

Enig. Å være fysen på noe er et uttrykk jeg har hørt flere steder rundt om, så jeg tror det er ganske vanlig og uproblemtaisk.

Mitt inntrykk er at det er den "negative" varianten av ordet, ufysen, som stend sterkast i daglegtalen rundt om i landet. Spesielt i forhold til ver. Ufyseleg ver ute, no.

Vet du hva, jeg har aldri tenkt på at "fysen" og "ufyselig" skulle ha noe med hverandre å gjøre! Men sammenhengen virker åpenbar nå - morsomt. Jeg ønsker meg etymologisk ordbok...