Bokelskere.no

Det passer kjempe bra når det kommer til noe søtt, men vet du om man kan bruke det til annen mat også? F.eks "I have a huge craving for some salted peanuts"? Kan man si "Jeg er så sugen på salte peanøtter"?

Ah - du spurte spesifikt om "sugar craving", så da var det dét jeg forholdt meg til. Ditt andre eksempel (om peanøttene) oppfatter jeg som mindre "klinisk", mer som et uttrykk for at en person har fryktelig lyst på et-eller-annet (som ikke nødvendigvis er så sunt - men egentlig kunne det jo stått "brokkoli" i stedet for "peanøtter", ikke sant? Et sidespor: på norsk ville jeg bare sagt/skrevet "peanøtter", ikke "salte peanøtter" - i Norge er det aller mest vanlig med salte peanøtter, så det blir litt pleonastisk å presisere det med saltet.)

Når du er mer over i dagligdagse uttrykk for å ha veldig lyst på noe, så synes jeg du står mye friere i hva du velger å oversette med - men det enkle er ofte det beste (= det som høres mest naturlig ut); hva med rett å slett "Nå har jeg kjempelyst på peanøtter!"?

Jeg lette egentlig etter akkurat sukkersug, men så begynte jeg å lure på om man kunne bruke det om andre ting;) Det er så mange engelske ord jeg kommer over som jeg ikke klarer å tenke ut en god norsk oversettelse på. "I have a huge craving for peanuts" kan man f.eks oversette med "Jeg har kjempelyst på peanøtter", men det blir enda bedre med "Jeg er kjempe fysen på peanøtter"... Tenkte jeg da:)

Ett annet ord jeg grubler på hver gang jeg kommer over det er "odor". "Ubehagelig lukt" er den beste oversettelsen jeg kommer på, men lurer fælt på om det finnes ett tilsvarende norsk ord.

Enig med MiaMaria i når hun foreslår odør eller stank. (En odør vil for meg alltid være ubehagelig, så det trengs ikke noe adjektiv - med mindre man da ønsker å karakterisere den som sterk eller svak... Forresten er dette et låneord både vi og de engelskspråklige har fra fransk. Men vi nordmenn legger oss gjerne nærmere den franske uttalen, og det er derfor vi her på berget legger trykket på siste stavelse: oDØR.) Skal hilse fra min indre norsklærer og minne om at forstavelsen "kjempe" aldri skal særskrives; det må stå "kjempefysen" om du velger dét alternativet. ;) Etter min mening kan du godt velge slike dialektord, så lenge du kan regne med at ditt "publikum" vil forstå det.

Takk for påminnelsen, merker at norsken min har blitt mye dårligere etter at jeg gikk helt over til engelske bøker. Du virker som en riktig god norsklærer!;)

Det var da pent sagt - og pent tatt! (Var litt usikker på om min indre norsklærer burde få slippe til - hun får ofte munnkurv.) Jeg leser selv masse engelsk, og unngår oversettelser til norsk av bøker jeg kan lese på originalspråket, men jeg synes jo det er trist at du etter eget sigende har gått helt over til engelske bøker. Både fordi det finnes så mye bra fra norske forfattere (i ulike sjangre), og fordi jeg har en klokkertro på at man får et rikere språk selv ved å lese bøker av forfattere som skriver godt. Jeg fikk en følelse av at du kunne like tater-trilogien til Britt Karin Larsen - hun skriver så nydelig om skjebnene til et folk som de fleste nordmenn har hørt om, men de færreste vet særlig mye om. Første bind heter De som ser etter tegn - følger du lenken, kan du lese litt om innholdet. :)

Helt enig med deg der. Jeg leste enormt mange norske bøker da jeg gikk på videregående, og norsk var det faget jeg syntes var lettest - skrivingen kom helt automatisk og uanstrengt (på tross av at jeg kommer fra en fremmedspråklig familie). Nå sliter jeg med å i det hele tatt tenke på norsk når jeg skriver, setningene vil heller ta en engelsk form :-p

Takk for tipset! Det er ikke en bok jeg normalt ville ha satt meg ned for å lese, men blir alltid nysgjerrig når noen gir meg en anbefaling. Skal putte den på listen over bøker som skal leses!

"Jeg har kjempelyst på peanøtter" høres mye mer vanlig ut enn "jeg er kjempefysen". Fysen er et ord jeg hører svært sjelden! Tror egentlig ikke jeg har hørt noe SI det (her i Oslo) - bare lest det. Rart ord.

Ubehagelig lukt, ubehagelig odør, stank?

Jeg tenkte ikke engang på at man bruker odør på norsk, men når du sier det så mener jeg å huske at jeg har hørt det brukt før. Rart at jeg ikke kom på en så direkte oversettelse!

Et gammelt og godt norsk uttrykk, er «å fyse på» eller «å være fysen på» noe, og det kan brukes om alt spiselig, det være seg søtt eller salt :-)

Fullt mulig å bruke "fysen" om noe lettsindig også! Hørt blant godt voksne på bygdafest...

Den var ny! ...Eller, det du forteller er vel egentlig at den var gammel... Men de snakket jo om "vellystinger" i gamle dager, så spranget var kanskje ikke så stort likevel?

Morsomt. Har ikke vært borti den bruken av ordet før :-)

Der jeg kommer fra, heter det ikke "fyse" - der "sjesser" man på noe. (Og man kan bli "sjessen".) Så om jeg skulle skrive noe som potensielt hadde lesere fra hele landet, ville jeg vært litt forsiktig med slike dialektuttrykk. Blant annet fordi de ikke nødvendigvis er kjent for folk fra andre trakter enn ens egne.

Jeg er helt enig med deg, rent prinsipielt, men oppfatter ikke «fyse» som dialekt. Og i motsetning til «sjesser», som jeg aldri har hørt ført, står «fyse» oppført i diverse ordbøker.

Jeg ante ikke hva "fyse" betød før jeg hadde flyttet til Oslo for å begynne å studere, så jeg betviler fortsatt at det er gjengs tale over hele landet...

Jeg skal ikke påstå at jeg med sikkerhet vet hvor gjengs «fyse» er rundt omkring i landet, så dette blir ren synsing fra min side. Jeg ser av innleggene i denne tråden at andre har hørt det «flere steder og rundt om» og «på bygdafest». Det, og at ordet står oppført i diverse ordbøker, gjør at jeg altså synes det er helt greit å bruke, også om jeg, som du skriver i et annet innlegg «skulle skrive noe som potensielt hadde lesere fra hele landet».

Sjekket for moro skyld Riksmålsordboken nå, og jammen står det der også, og jeg siterer:
«fysen, adj., n. adv. -nt, dial., lysten (særl. på god mat); lekkersulten: være fysen på noget / et fysent blikk / falken skal ha det bedste fordi den er fin og fysen (Asbj., Folk., 35)»

I Norsk etymologisk ordbok står fyse oppført under adjektivet fus: ivrig, lysten. Av norrønt fúss, avledet av germansk funsa,- som er reflektert i norsk fyse "ha lyst, lengte."
fus "førstemann i lek" er kanskje beslektet med adjektivet fus "ivrig, lysten."

Enig. Å være fysen på noe er et uttrykk jeg har hørt flere steder rundt om, så jeg tror det er ganske vanlig og uproblemtaisk.

Mitt inntrykk er at det er den "negative" varianten av ordet, ufysen, som stend sterkast i daglegtalen rundt om i landet. Spesielt i forhold til ver. Ufyseleg ver ute, no.

Vet du hva, jeg har aldri tenkt på at "fysen" og "ufyselig" skulle ha noe med hverandre å gjøre! Men sammenhengen virker åpenbar nå - morsomt. Jeg ønsker meg etymologisk ordbok...

Det har jeg faktisk hørt noen bruke før, men er så lenge siden at jeg hadde helt glemt det. Ganske koselig uttrykk det der:) Tusen takk!