Mange bøker har blitt hevdet å være "den nye Harry Potter", men vist seg å være døgnfluer som forsøker å kopiere en fantasy-suksess. Odinsbarn er en "ny Harry Potter".
Handlingen foregår i et unikt univers tydelig inspirert av norrøn mytologi, men med bestemte og klare innslag av Siri Pettersens egen utrolige fantasi. Universet er helt og klart forfatterens eget, skjønt en leser som er godt kjent i norrøn mytologi vil gjenkjenne små og store detaljer med glede - og undring over hvordan Pettersen har tolket og gitt nytt liv til allerede eksisterende elementer.
Selve historien er like magisk, spennende og allsidig som universet. Med flere svært forskjellige fortellerstemmer får leseren innblikk i veldig ulike karakterer, samt en forståelse for hvor forskjellige verdensoppfatninger de forskjellige personlighetene har. Når et rom blir skildret av en som har vokst opp med lite, for så å to kapitler senere bli skildret av en som har vokst opp i overflod er ikke bare dette et godt fortellerverktøy for å få fram ulike verdensoppfatninger, men det sier også mye om karakterene. Slik lar Siri Pettersen karakterene skildre hverandre og seg selv for leseren.
Selve plottet er unikt og fylt med stadige overraskelser. Begynnelsen av boka kan virke forvirrende fordi fremmede uttrykk som for eksempel å favne brukes naturlig av fortellerstemmen, men samtidig er dette noe av det som gjør boka så unik: Leseren må selv forstå hva dette er gjennom å lese andre snakke om og utføre handlingen. Straks leseren har begynt å forstå universet handlingen foregår i bryter forfatteren inn med spenningsmomenter og vrir på ting så både leser og hovedperson blir urolige. Det tar ikke mange sider før det blir intenst spennende, og spenningen gir seg aldri. Før leseren rekker å godta den forrige tvisten introduserer forfatteren en ny tvist, en krise, en spenningstopp. Selv slutten av boka er intenst spennende - en cliff hanger til neste bok i denne trilogien.
Noe av det jeg liker best med boka er hvordan den er så annerledes. Hovedpersonen Hirka er et menneske - og derfor er hun annerledes enn alle de andre. Ofte blir vi i fantasy introdusert for et samfunn med mennesker der helten skiller seg ut ved å ha noe de andre ikke har. Her er det motsatt: Hirka mangler noe alle de andre har.
Denne boka har satt seg i hjertet mitt rett ved siden av Lene Kaaberbøls og Rowlings fantastiske univers, og der kommer den til å vokse og utvikle seg når jeg leser den igjen og igjen og venter i nesten uholdbar spenning på at den neste boka i trilogien om Ravneringene kommer ut.
Sist sett
