Bokelskere.no

grusomt godt, godt men grusomt. mer om boka snart et helt annet sted...

Grusomt,ja....såpass at eg nesten ikkje veit om eg orkar å lese. Har lest til s 30...og lurer på om dei resterande sidene er like ille?
Såg eit godt intervju med forfattaren i Bokprogrammet på NRK1 for ei tid tilbake, og Leikvoll var no sympatisk han....men, dette.....

Ja, resten er like ille...

Boka er pensum i norskstudiet jeg tar, og hadde det ikke vært for det hadde jeg aldri lest boka ferdig!

Det "verste" med boka er at innimellom alt det bestialske og grusomme, dukker det opp nydelige, poetiske sekvenser. Det gjør at en ikke kan "avskrive" boka som bare ekkel og spekulativ, men at man er nødt til å bruke litt tid på de ulike motsetningsforholdene og finne en "dypere mening" i boka (om man orker).

Noe jeg også slet med underveis, var å skille forfeller fra forfatter. Hele tiden dukket det opp tanker som: hvem er han denne Leikvoll, hvordan er det mulig for et "oppegående" menneske å produsere slike grufullheter, hva har forfatteren opplevd i eget liv, osv.

Kanskje ikke helt rettferdig overfor forfatteren, men jeg vil nå tro at når man utgir en slik bok så er man klar over at leseren gjør seg noen tanker...

Hm..trur eg skal prøve å lese i rykk og napp. Poesien vil eg ha med meg - og språket er ein studie verdt, berre det.
Har leita fram ei gammal, morsom favorittbok: Et forargelsens hus av Gabriel Chevallier- må ha litt humor innimellom skal eg makte dette.

Det er sjelden jeg lar meg sjokkere, men deler av denne boka var på grensen. Derimot så synes jeg språket fungerte veldig bra. Selv om jeg har mine røtter østfra så synes jeg det er morro med Tiller og Leikvoll som skriver så godt og lettspiselig på nynorsk. Jeg er usikker på om boka hadde vert fordøyelig i det hele tatt på bokmål.

Jeg er enig med deg på flere områder, dette er på grensen av alt annet jeg har lest før, "American Psycho" er Tarantinogladvold og spiselig på en tegneserie måte, men "Fiolinane" er rå, brutal, kynisk og rett og slett voldsomt ubehagelig. Jeg er egentlig ikke sikker på om jeg liker boken, den er for drøy på mange måter. Men jeg kan samtidig ikke unngå å bli fascinert, og det nynorske språket gir boken en ekstra poetisk dimensjon som på en bisarr måte gjør boken vakker og grusom på samme tid. Jeg leser gjerne mer Leikvoll, men det blir uten tvil en god stund til.

Jeg hadde virkelig store forventninger til denne, spesielt etter å ha sett hvordan alle lovpriser denne og den forrige boka til forfatteren. Men det endte med solid skuffelse. Språket gjentas om og om igjen, etter å ha lest de første sidene ble det som å lese disse på nytt helt til boka endelig tok slutt.

Det var i grunn likedan med forrige bok, bortsett fra at der ble jeg for opptatt av å forakte hovedpersonen til å legge like godt merke til språkføringen.

Selv synes jeg at det noe gjentakende språket var noe av det som bygde opp hele romanen, og når det attpåtil er så utrolig velskrevet gjorde denne romanen dypt inntrykk på meg, til tross for sin galskap og sitt mørke. Et godt og vondt slag i magen!

leste en anmeldelse av denne i klassekampen, og fikk velidg lyst til å lese boka. Hadde vært fint å se hva andre (enn avisanmeldere) synes om den også - følger spent med et annen sted...

et annet sted er f.eks www.huvenes.no

se der ja - ok, bør kanskje stålsette både mage og hodet før man tar fatt på denne da. Og muligens vente til nettene er korte og dagene lange =)

Så at den var sammenlignet med McCarthys The Road. Og har denne på vent ved sengen. Kan vel bli litt mye å fordøye hvis de leses for tett?

er mage og hodet stålsatt?

Oj, det hadde jeg glemt - takk for at du minnet meg på det! Nå er jo hvertfall nettene så korte og dagene så lange at det andre bør ordne seg!