Vi er vel ca sju milliarder mennesker på jorda, så at alle ikke ser likt på alt, med det mangfold av styresett, geografiske og sosiologiske forskjeller denne planeten har, er en selvfølge - det skjønner alle.
Det veldig få skjønner, er at av og til kan folk tett inn på oss oppfatte samme sted og hendelser vidt forskjellig, selv om vi ser like ut, har mye til felles og kjenne hverandre godt - og er helt "normale" og friske.
Denne boka handler om en gutt som er autist, som klarer å sette ord på dette. Han har skjønt det han - og lever med det.
Fin bok om det å forstå særlig de med autisme, men gir oss også en påminnelse om at det er slettes ikke sikkert at alle rundt oss ser og opplever det samme som oss selv, og at forskjellige reaksjoner vi ikke forstår nødvendigvis ikke er irrasjonelle - det er bare vi som ikke forstår dem og bør prøve å forstå en gang til - i stedet for å dømme/fordømme.
Bokas svakhet er at den er markedsført som den er skrevet av en med autisme, og at det er så imponerende. Mange autister kan mye, og kan få til masse i sitt tempo, så jeg blir ikke så imponert.
Denne boka er redigert og skrevet om flere ganger av David Mitscell og hans kone, og jeg synes det er synd det ikke går frem hva som er Naoki sin penn, og hva som er de andres. Dette ble hengende med meg gjennom hele boka og dro ned stemninga litt.
Men bevares, en fin, lærerik og rørende bok om de som lever med autisme, og jeg er helt sikker på at de som har jobbet frem dette prosjektet liker Khalid Gibran sin "Profeten".