Bokelskere.no

"Kjærlighet gjør blind" heter det. Her i denne boka til Daudet får en et bevis på at det kan være noe i det. Så blind kan en bli at en ser ikke hva ens ektefelle driver med bak ryggen på en.
Fromont og Risler er kompanjonger, og bor i samme leilighetsbygg i Paris med sine koner.
Når en ung kvinne kommer fra lutfattige kår og gifter seg med en som hun tror har ei lommebok som aldri blir tom, skaper det problemer. Det skaper enda større problemer etterhvert når hun kaster sin øyne på sin manns kompanjong og han forbruker så mye på henne at han må begynne å ta av kassa på fabrikken.
Her er intriger, grådighet og de triste skjebners bok. Handlingene i boka kunne med letthet ha blitt flyttet fra 1800 tallets slutt og til i dag, altså er temaet like aktuelt i dag på godt og vondt.

Så morsomt at du har lest Alphonse Daudet - denne tittelen hadde jeg ikke hørt om, og så finnes den til og med på norsk! Jeg skal ikke påberope meg noen inngående kjennskap til Daudet, men som femtenåring ble jeg tatt med til den møllen i Provence der han hadde hatt tilhold, og jeg har et par utgaver av hans novellesamling Lettres de mon moulin (Brev fra min mølle) i hyllene - såvidt jeg husker, støtte jeg også på en eller to av disse novellene i franskundervisningen på gymnaset. Men har jeg lest hele "Lettres de mon moulin"? Neida. Heller ikke har jeg lest Tartarin de Tarascon, selv om jeg var på besøk hos en familie i den lille provencalske byen Tarascon den gangen jeg besøkte Daudets mølle, og hørte om "Tartarin de Tarascon" i den forbindelse... Da jeg slo opp i fransk Wikipedia nå, kunne jeg lese om "Tartarin de Tarascon" at den franske avisen Figaro i 1870 omtalte verket med blant annet disse ordene:

• " Le Don Quichote provençal ou les aventures prodigieuses de l'illustre Barbarin de Tarascon en France et en Algérie" (Daudet kalte først helten for Barbarin, før han ble omdøpt til Tartarin)

• som betyr "den provencalske Don Quijote eller den fremragende Barbarin fra Tarascons fantastiske eventyr i Frankrike og Algerie".

Jo - tiden er overmoden for å få lest noe Daudet - takk, Karin, for påminnelsen - de to bøkene jeg har visst om hittil, er noe helt annet enn romanen du forteller om, men jeg fikk veldig lyst til å lete opp den også nå!

Jeg tror det er 4 romanen jeg har lest av Daudet til nå, og jeg liker hans måte og formidle historiene på.
Du som har vært der må virkelig svinge deg rundt å lese Alphonse Daudet. Det er ikke kompliserte bøker, men du verden hva han får fortalt oss lesere, virkelig tankevekkende historier.
Daudet stod Zola og naturalistene nær ved sin skarpe iakttagelse og sine omhyggelig nøyaktige skildringer, i følge Store norske leksikon.
Jeg jakter alltid bøker av Daudet, for de gir meg mye med sine flotte menneskeskildringer, den tids Frankrike, det er fascinerende lesning. Har blitt glad i flere av de "gamle" franske forfattere.
Har lest "Breve fra min mølle"
Da må du også se på disse bøkene av ham : Sappho og Småen glemte perler vil jeg si det er.

Å - Karin, kan du ikke begynne/fortsette med å legge omtalene dine under "Diskusjon" og ikke "Bokomtale", for jeg synes det er kjempeinteressant når du (og andre) skriver om sånne glemte perler, men de dukker jo ikke opp i oversiktene over nye innlegg når man bruker "Bokomtale"-funksjonen. Så omtalene av Sappho og Småen hadde gått meg totalt hus forbi, veldig glad for at du lenket til dem her!

Jeg må nok skaffe meg noen flere Daudet'er, det er helt klart - nå har jeg akkurat kjøpt en stabel med Robertson Davies og Muriel Spark (brukt, men dog), så jeg skal prøve å vente litt... om jeg klarer...

Jo, jeg skal love deg det, denne gangen la jeg teksten jeg skrev om boka Fromont & Risler begge steder. Bokomtaler forsvinner "forterer enn svint".
Jeg synes det er så bra Annelingua at du også lukter på Daudet. jeg blir så glad når jeg finner "glemte" forfattere som har produsert flere gode bøker.
For meg er det spennende og ikke minst gir det meg stor glede. Grunnen til at blikket mitt har falt på franske forfattere er at jeg er titt og ofte i Frankrike, og da må jeg jo skryte litt av mine kunnskaper om disse herlige forfatterne.
Du må snuse litt på Guy de Maupassant den store franske novellemesteren, hvis du ikke allerede har gjort det. Har en hel haug meg bøker av ham, raida Halvdans bokhus, tok alt de hadde av han, hehe.

Jeg har jo vært borti de Maupassants Boule de suif, (aner ikke hva den novellen heter på norsk - "Smultbollen"??? Det er i alle fall kallenavnet til den unge jenta som er hovedpersonen, og ja, det er ganske riktig en hjerteskjærende historie), og har en eller to samlinger av hans noveller i hyllen - men jeg er for slapp når det gjelder å lese fransk. Får i blant ånden over meg og tenker at nå - NÅ - skal jeg ta meg sammen og brushe opp fransken! - men så dukker det opp andre litterære fristelser, og så dør hele initiativet hen... For all del, jeg kan ty til oversettelser, og gjør det iblant - men altfor sjelden. Da er det bra at du dann og vann dukker opp på bokelskere-scenen og skjerper appetitten på franske fristelser! :D