Bokelskere.no

Mine forslag i prioritert rekkefølge:

1) En tid for alt av Karl Ove Knausgård (no. 2004)

Romanen begynner med å fortelle englenes historie fra de i før-bibelsk tid levde på jorden sammen med menneskene. Fortellingen beveger seg fram til vår tid og til Norge. Den kulminerer med en overraskende og hjerterå historie. "En tid for alt" er også en roman om forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige.

2) Lengselens år av Frank A. Jenssen (no. 2005)

Skildrer framveksten av et industristed nordpå. Forfatteren ruller ut et bredt lerret med rikt persongalleri. Det norske mot det samiske, det moderne mot det "underjordiske" Frank A. Jenssen skriver i en fortettet stil med en poetisk undertone.

3) Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle (no. 1954)

I den nattsvarte sovevognskupeen begynner Ask Burles jakt etter den tapte tid. Dette er en av våre store etterkrigsromaner. "En vital og øm knyttneve av en fortelling". Suveren fortellerstil.

4) Stalins kyr av Sofi oksanen (fi. 2003)

En roman om hvordan historiske erfaringer krysser generasjoner, landegrenser og samfunnsformer.
"den sterkaste romandebut på lang, lang tid ... Med Sofi Oksanen har ikkje berre Finland, men også Norden fått ein stor, ny forfattar" (Marta Norheim, NRK)

5) Roman 1987 av Dag Solstad (no. 1987)

Dag Solstad ble tildelt Nordisk Råds pris for denne romanen. Den er en eksistensiell beretning om en mann som søker å flykte fra det absurde. Det sentrale spørsmålet blir: Kan man forstå sin egen tid?