Kontrastfyllt. Vond og, til tider, vakker. Denne korte romanen tok tid. Den er på ingen måte lettlest, med et så komplekst og trist tema. Og jeg vet faktisk ikke om det uventede poetiske språket gjorde det enklere, eller vanskeligere, å lese om brutalitet, krig og avmakt. Men all ære til Powers som klarer å gi meg et glimt av noe, en slags forståelse, som føles universell og ekte. På godt og vondt. Mest vondt.