Bokelskere.no

Jeg greier ikke å være så begeistret som flere andre her inne, selv om jeg syntes det var ei riktig trivelig bok. Sammenlikningen med Hundreåringen ... og Kollektivt selvmord forstår jeg ikke helt: Begge disse er jo elleville historier med enkelte innslag av samfunnskritikk - mens En mann ved navn Ove er ei alvorlig historie fortalt på en ellevill måte.

Nei, jeg syns heller ikke den kan sammenlignes med hundreåringen(kollektivt selvmord har jeg ikke lest). Jeg syns begge er bra bøker. Hundreåringen lo jeg fra begynnelse til slutt, denne her lo jeg innimellom, for den ER godt fortalt, men det er jo ei alvorlig bok, og ikke minst en sår bok. Og jeg vet iallefall at jeg har møtt en Ove, jeg tror jammen jeg er gift med en halvt Ove og. :)

Regner ikke med at absolutt alle skal bli like begeistret for En mann ved navn Ove.
Som flere ved ulike anledninger før har sagt det; det er godt at vi er forskjellige og reagerer forskjellig på mye av det vi leser og opplever. Hadde jo blitt kjedelig ellers!
Men min oppfatning er at historien om Ove er alt i alt en mye lunere historie enn historiene i de to andre bøkene du nevner og sammenligner med. Mens jeg i begynnelsen lurte på hvorfor i all verden jeg skulle bry meg om denne dumme, gamle grinebiteren, så endte jeg opp med å bli glad i ham. Og det gjelder menneskene som var rundt ham også.

... for ikke å snakke om katten!