Bokelskere.no

"Olavs draumar", Jon Fosse
Jada, Fosse er ein god dramatikar, ein god forteljar, ein luring som forskar og prøver ut rammene for språket, då han skriv skildrande, flytande i både tid, inntykk og uttrykk, og minnar oss på at minnene frå fortida påverkar trua om framtida, og at både minnene og trua påverkar handlinga vår i nåtid - som etter ei stund blir fortid, før ho snikande kan innhente oss igjen, og når han skriv lange avsnitt om dette med kommasykja, jada, då gjeld det å halde tunga rett i munnen skal ein få noko ut av dette.

Denne forteljinga høyrer i hop med Andvake, men vart for meg språkleg jåleri og ikkje særleg spanande, sjøl om han sjølvsagt, som den dramatikeren han er, klarte å skape ei mørk skrekkfilmspaning heile vegen heim til vår Herre. For det måtte gå som det gjekk med med vår venn Asle, som glapp taket i Andvake.

"Jada", hva da? Det er nesten så jeg tror det er jante selv som skriver. Ironien i denne anmeldelsen oppfatter jeg ikke som treffende, i hvert fall ikke om en behandler Andvake- triologien som selvstendige tekster.

Resten av forfatterskapet og dramatikeren Fosse kan jeg ikke mene så mye om, men jeg synes det er underlig at du i anmeldelsen din nærmest holder i mot han at han er og regnes som en stor dramatiker.

Jeg synes ikke det er gitt hvordan det ender med Alida og Asle, men innser at du her deler oppfatning med både de som skriver vaskesedler på bøker, anmeldere og journalister. Fordi om Fosse holder en stemning som er så spennende at den går det meste av krim en høy gang (for her er det mye som står på spill), og du også anerkjenner denne stemningen (det er jo ifgl deg "sjølvsagt" som den dramatikeren Fosse er), så mener dere at utfallet er gitt. I så fall vil jeg si: desto større bragd av Fosse! Å holde på den krypende følelsen altså. Jeg forsto hvordan det ville ende da jeg leste vaskeseddelen på Olav Draumar før jeg var ferdig med Andvake. Det ville vært overflødig informasjon for deg, men for meg var det litt irriterende å vite utgangen før jeg selv forsto den ved å lese teksten. Likevel deler jeg din oppfatning av at spenningen holder. Ikke helt fram til Herren riktignok. Det oppfatter jeg som et flåsete utsagn som ikke tar på alvor de følelsene og assosiasjonene Fosse ganske sikkert skaper hos mange lesere, inkludert meg.

Språklig mistenker jeg deg for å holde en del av Fosses tidligere tekster mot han. Jeg har snart lest ferdig Naustet, skrevet på 1980- tallet. Her er språket langt mer ordrikt og gjentagelsene enda mer påtagelige. Jeg liker det også. Kanskje er dette med språket en smakssak, men jåleri er det ikke. For meg er Olavs draumar skrevet i en helt annen flyt enn Naustet, mye mer strippa og når jeg er inne i rytmen så skriver Fosse som jeg tenker eller omvendt. Og det på en annen målform enn min egen. Naustet gir noe av den samme følelsen etter hvert, men er mer krevende for meg å komme inn i. Kanskje helt ulikt for andre. Uansett tror jeg ikke Fosse skriver slik for å pynte tekstene sine. Han åpner for meg en egen måte å lese på. Tekst blir noe annet. I Naustet bidrar gjentagelsene til at Fosse får hamret inn budskapet. For meg som lett lar tankene fare, henter han meg inn igjen til teksten. Gang på gang. Og på den måten beholder jeg interessen. Jeg får ikke lov å surfe i overflata.

Naustet har jeg ikke lest, så jeg holder meg til å snakke Olavs draumar og Andvake. Smaken min er at bøker må ha godt språk og god en handling som er gripende.
Det jeg mener er at han klarer på sin mesterlige dramatiker måte å sette ei skrekkstemning, men at boka var aldri spennende for meg. Den var forutsigbar, og da synses jeg at historien ikke blir sterk nok til å gi den masse skryt. Han har sine fine lyriske temaer, gjenntakelser og andre rytmeinstumenter, men boka blir fortsatt kjedelig på en fin måte - og det er da jeg synes det blir litt jåleri.
Smaken er som en oppslått bok - delt. Andvake var både velskren og spennende, så da ble dette en skuffelse.

Forstår. Tenkte etterpå at jeg burde skrevet: jåleri er det NEPPE, for å holde døra åpen for ulike tolkninger. Tross alt;) Jeg likte Olavs draumar og synes den var en fin mellombok før jeg leste Kveldsvævd.

Venter litt før jeg tar Kveldsvævd. Tror det er en grunn til at Fosse deler historien i tre bøker - at vi skal la det gå litt tid mellom hver bok.

Ja, det kan hende. Jeg klarte ikke vente. Leste at han sa han ville fortsette å skrive romaner (fortellinger) nå og jeg oppfattet det som at de skulle være smalere og "mer nynorsk". Spent på fortsettelsen.