Rishøi bruker den samme formelen igjen og igjen, men det er så forbasket godt gjort at det er umulig å ikke la seg bevege - selv om du aner hva som kommer.

Intensiteten, fortvilelsen og troverdigheten lodder dypere og dypere for hver novelle, og til slutt sitter du forsvarsløs igjen, på tross av at du vet forløsningen venter. Hvilket gjør det hele bare enda mer sårt.

Novellekunst definert.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Stig TVannflaskeTonjeKirsten LundIvar SandTheaLiv-Torill AustgulenNinaAlice NordliTonesen81EvagretemorHelge-Mikal HartvedtDemeterKarin BergRisRosOgKlagingJan-Olav SelforsHeidi LChristinaIngeborg GsiljehusmorToveEllen E. MartolTone HTor-Arne JensenVegard BorgenTine VictoriaEgil StangelandEster SMorten GranheimFindusHeleneTanteMamielillianerRolf IngemundsenNikkaGrete AastorpTine Sundalanniken sandvikRune U. Furberg