Dette er en journalistisk intervjubok, og ikke et akademisk verk. Når det er sagt gir Dypvik rom til mange stemmer som til sammen begynner å gi et bilde av DDR-staten. Hun avslører det brutale samfunnet uten å henfalle til demagogi. Det er mer enn nok å kritisere med DDR. Man trenger ikke å overdrive. Mest interessant er kanskje intervjuene med gamle DDR- og Stasi-topper som ikke angrer. Hun kunne gjerne ha boret seg enda litt mer under den tykke selvrettferdiggjørende huden. Til sist er heller ikke Dypvik blind for at DDR er mer enn bare et diktatur, selv om det ikke gjør de diktatoriske sidene mildere.
Sist sett
