Bokelskere.no

Hovedpersonen, 16-årige Katya, har sommerjobb som barnepike i en fasjonabel ferieby, fjernt fra tristessen i industriområdet der hun er vokst opp. Katya har ambisjoner og drømmer: Hun ser jobben hos ekteparet Engelhardt som en begynnelse på et nytt liv. Hun møter den eldre kunstneren Marcus Kidder og blir invitert inn i hans overklassetilværelse, der hun vekselvis undrer/morer seg over den gammeldags-fornemme språkbruken, tiltrekkes av Kidders vennlighet og frastøtes av hans alderdom. Det blir fort klart at Kidder har planer som involverer Katya på ett eller annet vis, men Oates holder leseren på pinebenken gjennom det meste av boka.

For meg var dette en veritabel sidevender: Hva i all verden er det Kidder har tenkt å bruke Katya til?

Joyce Carol Oates fikk ingen Nobelpris denne gangen. Jeg håper hun får flere sjanser.

Jeg leste Oates' Black Girl, White Girl for noen år siden, og var like begeistret for den som du er over A Fair Maiden. Så leste jeg We were the Mulvaneys, og den tok liksom aldri av - for meg. Jeg er litt usikker på om jeg leste den ferdig, faktisk. Men Black Girl, White Girl ga likevel mersmak, så nå har jeg ganske nylig kjøpt Big Mouth & Ugly Girl - den er jeg spent på, og nå har jeg også merket meg din anbefaling - ja, den er jo underforstått i bokomtalen din, Marit!

Nå har jeg lest Mulvaney og ble faktisk ganske oppslukt av historien: Nok en beretning om at kriser ikke knytter familier tettere sammen, men tvert imot ofte blir "spikeren i kista". Hvorfor reagerer vi ikke "riktig" når en av våre nærmeste blir krenket? Her blir det jo bare tilføyd nye, nesten ødeleggende krenkelser, og det som i utgangspunktet var en sammensveiset familie, blir aldeles som fremmede for hverandre. Avslutningen på det hele ble kanskje litt vel bekvem, men du verden, som jeg lot meg rive med undervegs!

Så du mener at jeg bør gi boken enda en sjanse? ;P Vel, tatt i betraktning hvor lang tid (les: hvor mange sider - fasitsvaret er ca. 140!) det tok meg å bli interessert i Ian McEwans "The Child in Time", så... Men enn så lenge a) holder jeg en knapp på "Black Girl, White Girl" og b) har jeg mer lyst til å lese "The Bonedigger's Daughter" av Oates... i alle fall først.... - ja, også "A Fair Maiden", da! - Og kanskje noe annet av samme dame - før eg återvender til "We were the Mulvaneys". Trur eg.

Neida. Bare dropp Mulvaneyene og les noe som frister deg mer. (Men "Bonedigger" heter det väl inte?)

I går kveld fant jeg ut hvor "bonediggeren" kom fra...! Jeg overvar et intervju med Amy Tan på Litteraturhuset i Oslo, og da snakket hun litt om fotografiet på forsiden av romanen The Bonesetter's Daughter. Jeg husker at boken kom ut, har ikke lest den (ennå) - men tittelen har åpenbart ligget i underbevisstheten min, og eglet seg innpå Oates' romantittel helt uten at jeg merket det. Mystery solved! ...Og jeg har fått lyst til å lese "The Bonesetter's Daughter" også.

Beindoktorens datter, javisst. Man kan gå seg vill i titlene av og til.

Å redde fisk fra å drukne og Beindoktorens datter er to av Amy Tans mange gode bøker. Hun skriver godt, rett og slett.

Helt enig - hun skriver godt, og jeg synes hennes tokulturelle innfallsvinkel er fascinerende. Jeg leste "The Joy Luck Club" og "The Kitchen God's Wife" på 1990-tallet, og "The Opposite of Fate" (som er en bok om å være forfatter, ikke en skjønnlitterær bok) for en fire-fem år siden. Nå leser jeg Joy Luck Club på nytt samtidig som jeg har begynt på den aller siste romanen hennes, "The Valley of Amazement", som kom ut høsten 2013. Det var besøket på Litteraturhuset som fikk meg til å sette henne på "leselisten" min nå, og jeg er glad for det sparket bak!

Har lest Joy Luck Club. Fiiiiin! Burde ha rotet meg til å lese mer av henne.

Ja, sånn har jeg det med mye... ;) Deriblant Amy Tans og Joyce Carol Oates´ forfatterskap...

Har til gode å lese Joyce Carol Oates, men jeg har et eksemplar av Vi var familien Mulvaney. Håper å få lest den etterhvert

Klart det ikke gjør! The gravedigger's daughter er selvfølgelig tittelen. Hvor i all verden fikk jeg bonediggeren fra?!? Bra du arresterte meg!

Jeg leser din og Marits diskusjon rundt Joyce Carol Oates, som jeg ikke har lest noe av. Går inn på amazon og finner kindle versjonen av "The Gravedigger's daughter" på salg til to dollar :) artig, gleder meg til å bli kjent med henne.

Ja, jeg har jo ikke lest mye Oates ennå, men det jeg har fullført, var knallbra, så du kan helt sikkert glede deg! :)

Jeg har ikke lest noen av dem du nevner, men de havner nok på ønskelista. Har lest Blond (fiksjon med utgangspunkt i Marilyn Monroes liv) og Graverens datter, som jeg likte svært godt, pluss Niagara, som jeg av uforklarlige grunner ikke likte riktig så godt. Dessuten har jeg lest memoarboka hun skrev om det å bli enke etter et langt liv i uavbrutt, intens tosomhet: Fascinerende. Meget produktiv forfatter, så det sier seg vel sjøl at ikke alt faller i smak hos alle.

Absolutt - og så kommer det vel også an på hvilken stemning man selv er i når lesingen starter. Jeg har bladd i mange av hennes titler uten å måtte ha dem, men Gravedigger's Daughter har jeg hatt lyst til å lese siden den kom - jeg husker jeg så et bokprogram med Oates den gangen. Men når jeg har vært i innkjøpsmodus, har de (heldigvis for lommeboken?) ikke hatt den hos bokhandelen....