Bedre sent enn aldri; endelig fikk jeg kjøpt og lest den. Blir neppe siste gang. Hver gang jeg ikke får opp lokket på et syltetøyglass kommer jeg til å tenke på denne fine og rare lille boken om Mathea Martinsen. Det samme gjelder dalmatinere; både de som heter Stein og de som har andre navn. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Lisbeth Marie UvaagDemeterKirsten LundTanteMamiegretemorTor-Arne JensenmgeTone HTheaINA TORNESJanne Kristin HøylandArne SjønnesenVannflaskeRonnyIreneleserSolveigTuridmajaInger-LiseEivind  VaksvikToveBertyPiippokattaDaniel S.EvaCarine OlsrødAvaEileen BørresenReadninggirl30Kjell PsveinSissel ElisabethStig TLinda NyrudMarianne_BenteHilde H HelsethKristofferNorahLene AndresenAstrid Terese Bjorland Skjeggerud