Bokelskere.no

Jeg vet ikke om det er dette Pèter Nàdas gjør i Parallelle historier, men jeg har aldri lest noe som er så nært det heslige og samtidig sårbare ved mennesket som hans kropper. Sex blir et for blodfattig og snevert begrep. Nesten ikke til å holde ut, men samtidig utvider han grensene for tanken og setter ord på taust materiale. Med det mener jeg noe som alltid er der mennesker er, men som vi sjelden setter ord på og kanskje ikke en gang er bevisst. Alle kroppsvæskene for eksempel og luktene.

Høres ut som sunn motkultur, eller rettere sagt natur, som jo blir mer og mer motkultur, uansett hvor mye vi måtte skryte av å løpe i skogene. Og det er akkurat dette jeg etterlyser, en måte å skrive om sex på som gjør begrepet sex alene, slik det vanligvis forstås, veldig reduksjonistisk. For det er jo voldsomt, vi stiller alt til skue: psykiske og fysiske skavanker, komplekser, funksjoner; og selvfølgelig det til vanlig godt skjulte og akk så problematiske begjæret. Sex i populærkulturen er fasade, og bare dèt. Virkelig sex er pur eksistens. Har hørt om denne boka før, men nå ble jeg for alvor nysgjerrig. Takk!