Bokelskere.no

Det er en umulig situasjon Liv har satt seg i, men hun går på med krum hals, og takler motgangen som kommer. Her er så mange gode refleksjoner som jeg, når jeg kjenner godt etter, kan sette meg inn i. Hun setter ord på følelser som er kjente, men som jeg aldri har reflektert over. Måten hun beskriver det hun kaller ikke-uttalte hierarkier mellom mennesker, og hvordan Liv alltid befinner seg på bunnen av disse, er utrolig fascinerende. Aldri har jeg tenkt på at ting jeg sier for å være hyggelig, kan oppfattes som et forsøk fra min side på å heve meg selv over den jeg prater med.
Boken er morsom, og jeg satt småflirende og ristet på hodet da jeg leste. Det er litt rart, Liv er i en situasjon jeg nesten ikke klarer å se meg selv i, og allikevel ler jeg gjenkjennende til mye av det som foregår inni hodet til Liv.
Boken har tettpakkede sider men er allikevel lettlest. Jeg var veldig fornøyd med slutten, måten hun avrundet historien på uten å la leseren henge i en løs tråd.

Jeg henger meg på denne - synes du beskriver boken på en utrolig god måte. Spesielt det med de ikke-uttalte hierarkiene...

Boken er skrevet med galgenhumor - men for dem som kjenner seg igjen, kan de sterke relasjonsbeskrivelsene være vond lesning: Barnet Liv, som blir etterlatt alene med ansvaret for en psykisk ustabil mor, når faren går. Liv som aldri ordentlig blir inkludert i farens nye familie, som strever med å finne en omgangsform som passer inn. Liv som fortvilet prøver å bli likt av svigermor, men blir avvist, oversett og utstøtt. Nina Lykkes skildringer er spot-on.

Jeg ønsket meg veldig en happening ending, kjente jeg - men skal ikke si noe om hvordan det gikk :-)