Jeg tror de fleste av oss som har levd noen år har opplevd at leseintensiteten har variert over tid. For to-tre år siden våknet jeg på en måte opp av en slags dvale med heller lite lesing etter vanvittig mye jobbing over flere år. Og jeg opplevde en helt umettelig sult etter å lese. På det "verste" var jeg oppe i godt over 200 leste bøker på et år. Jeg måtte liksom få lest meg "inn" igjen i alt som hadde foregått innenfor litteraturen de foregående årene. I likhet med deg klarer jeg ikke å dra noe sted uten å ha med meg et lite utvalg av bøker, og jeg kan ikke fordra å kaste bort tiden i uvirksomhet når jeg reiser kollektivt eller venter på flyplasser eller lignende. Jeg har også som hovedregel at jeg leser minst 100 sider før jeg gir meg - særlig hvis jeg generelt har hørt mye positivt om en spesiell bok. Dessuten har jeg så mange ganger erfart at noen av de bøkene jeg har endt opp med å bli mest glad i, kan være litt tunge å komme i gang med før det "løsner". Og finner jeg en skikkelig bra forfatter, gjør jeg alt jeg kan for å få tak i absolutt alt denne forfatteren har skrevet. Jeg er nok generelt mest glad i litteratur av den gode gamle sorten, med blomstrende språk, bruk av metaforer (all den tid dette ikke overdrives) og masse adjektiver. Jeg er veldig altetende og allsidig i min litteratursmak, men jeg må like fortellerstemmen. Derfor hender det at jeg aldri gir en forfatter sjansen igjen dersom jeg kommer over en bok jeg ikke liker, skjønt det har hendt at jeg har prøvd igjen etter noen år, noen ganger med hell. Jeg kommer aldri til å bli lei av å lese, men jeg er litt glad for at jeg har et roligere forhold til "mengdelesing" enn det jeg hadde en periode. ;-)
Viser 4 svar.
Det høres nesten ut som vi er tvillingsjeler! Men det er nok mange som har den samme innstillingen! Fortsatt god lesing. Nå skal jeg fortsette med Shantaram, som jeg måtte la bli igjen hjemme (for stor og tykk) da jeg dro på ferie for et par uker siden! Men da fikk jeg derimot lest tre bøker av Paasilinna og den siste til Murakami, Elskede Sputnik! Den var rørende!
Tanken slo meg også, ja! ;-) Men du har nok rett: mange som har det på samme måte. Jeg har for øvrig Shantaram liggende på vent, og lurer litt på om jeg skal begynne på den i påsken, eller om jeg skal fortsette med Knausgårds Min kamp 3. Er inne i en leseperiode der jeg tar for meg mine uleste "mursteiner". ;-) Jeg elsker Murakamis bøker, men den siste har jeg ikke sikret meg enda. Og Paasilinna er virkelig en av mine favoritter!
Som du kanskje ser har jeg allerede lest Murakamis "Elskede Sputnik". Den var rørende og veldig god. Ikke så urealistisk som endel f.eks. "Trekkoppfuglen", som jeg ikke desto mindre elsker! Men jeg har også nettopp lest "Sauejakten" og den var faktisk en liten nedtur, men den var jo en av hans første, så han vokser med åra! Nå sitter jeg med "Tordengudens sønn" av Paasilinna, nettopp hentet på biblioteket. Gleder meg, men skal først lese ferdig Bram Stokers originale "Drakula", som faktisk er drivende, men med et gammeldags engelsk som det tar litt tid å komme inn i. Og så er jeg kommet 1/3 inn i "Shantaram" som jeg leser innimellom. Påsken skal bli en fin lesetid! God påskelesing!
Det morsomt å lese meldingene fra deg, fordi de strutter av leseglede og kjærlighet til bøkene! "Elskede Sputnik" må jeg nok bare få tak i! Jeg har fremdeles ikke lest "Trekkoppfuglen", enda jeg har hatt den en god stund. Shame on me! Det er så mange bøker og så liten tid .... Faktisk er "Sauejakten", "Dans dans dans" og kanskje særlig "Norwegian Wood" mine favoritter.
Jeg regner med å bli ferdig med "Den hemmelige historien" av Donna Tartt i morgen, og samtidig holder jeg på med et par bøker av mer fakta-karakter. En om æresdrap og en om drapet på Theo van Gogh. Og så får jeg se hva jeg begynner på etter dette. ;-)