For en utrolig ujevn bok. Først ca 25 sider hvor Ambjørnsen filosoferer uforståelig over sin egen og andres tilværelse. Så løfter boken seg med mer filosofering sammen med en prest i Amsterdam før den løfter seg voldsomt gjennom filosofering over maktovergrep i psykiatrien. Til slutt blir den helt suveren gjennom Ambjørnsens beskrivelse av sin egen depresjon og eget sammenbrudd. Her er det bare å kjempe seg gjennom starten. Boken begynner på terningkast 1 og ender på 6.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Alice NordliKirsten LundMads Leonard HolvikDemeterOda Marie HLena512NorahMartine GulbrandsenSteinar HansenIreneleserBente NogvaMonica  SkybakmoenKristineEvaKaramasov11Kjell F TislevollOdd HebækSverreMarianne MLailaVibekeInge KnoffBerit RFiolHarald KReidun VærnesHildeMarit MogstadHeidi HoltanAnniken RøilPiippokattaEivind  VaksvikINA TORNESTine SundalDolly DuckRufsetufsaTove Obrestad WøienCecilieLinnKristine Louise