For en utrolig ujevn bok. Først ca 25 sider hvor Ambjørnsen filosoferer uforståelig over sin egen og andres tilværelse. Så løfter boken seg med mer filosofering sammen med en prest i Amsterdam før den løfter seg voldsomt gjennom filosofering over maktovergrep i psykiatrien. Til slutt blir den helt suveren gjennom Ambjørnsens beskrivelse av sin egen depresjon og eget sammenbrudd. Her er det bare å kjempe seg gjennom starten. Boken begynner på terningkast 1 og ender på 6.

Godt sagt! (3) Varsle

Sist sett

Per HellemHeleneKristin71Malinn HjortlandTone Maria JonassenLaddenTine SundalKristine LouiseFride LindsethTonjeHarald KIngvild SHelena EGodemineCecilieElisabeth SveeLiv-Torill AustgulenTor-Arne JensenJan Erik OlsenAnne-Stine Ruud HusevågSynneCathrine PedersenMarvikkisJulie StensethsiljehusmorVannflaskePiippokattaEllen E. MartolBjørg L.Gro-Anita RoenLailaDaffy EnglundIreneleserSolSigrid Blytt TøsdalHallgrim BarlaupG LAud Merete RambølBente NogvaBerty