Da er det nok apatien jeg legger merke til at er borte :-) Det er nok veldig få som er "laget for å gå hjemme", men de fleste slipper heldigvis å finne ut av det. Jeg pleier å si at jeg er heldig som er så bedagelig anlagt, siden jeg er tvunget til å ligge det meste av dagen. Det er selvfølgelig satt litt på spissen, for så bedagelig tror jeg ingen er :-)
Å være i jobb tror jeg er ett privilegie de fleste ikke setter nok pris på. Jeg ville også gitt mye for å ha den muligheten.
Det er en lettelse å være ferdig med utredningen, men samtidig er det litt vemodig at de ikke har funnet noe. Det høres hvertfall ut som du har en lege som tar deg på alvor og undersøker deg ordentlig.
Lesing hjelper både som tidsfordriv og virkelighetsflukt for meg og så jeg skjønner hvordan det er. Heldigvis har jeg noen andre stillesittende hobbyer jeg kan veksle på så fort formen tillater det.
Lykke til med CT, håper dere finner ut av det.
Viser 1 svar.
Jepp, jeg vil heller ha indre uro eller streve med apati, så apatien forsvant heldigvis da leselysten kom tilbake, og det er sant at bøker er virkelighetsflukt, og deter heller ikke dumt tidsfordriv. Så jeg får lest en hel del for tiden, og det har jeg ingenting i mot selv om jeg misunner alle som er i stand til å dra på jobb. Og jeg er enig med deg, de vet sikkert ikke hvor heldige de er. Folk glemmer jo fort å sette pris på ting. Det er sånn vi mennesker er.
Vet hvor kjipt det er når man ikke finner noe under en utredning. Det er ikke noe gøy, men håper de ikke har gitt opp ennå, og kanskje finner noe i anledning i en annen utredning? Jeg trenger heldigvis ikke å være sengeliggende, men energien er ikke på topp, så lettvinte gjøremål går litt langsommere enn normalt, men, men. Det får ta den tiden det tar.
Vi får bare holde ut på en eller annen måte med plagene våre. Hold on be strong:)
Sist sett
