Bokelskere.no

Leselysten er kommet tilbake for fullt etter den ble borte for meg de to siste ukene i fjor. Vil aldri oppleve det igjen.

Tidligere denne uka har jeg lest ut: Min kamp 4 av Knausgård (fremdeles begeistret og jeg som absolutt ikke skulle lese disse bøkene da de først kom ut. Glad jeg skiftet mening:) Og jeg har lest ut Ruby Redfort: Se meg inn i øynene av Lauren Child. Moderne versjon av Nancy Drew. Liker Nancy Drew best, men kodeknekkeren Ruby Redfort er slett ikke verst hun heller:)

Og i helga skal jeg begynne på Min kamp 5 "sjokkerende". Men vil jo gjerne lese fortsettelsen, og jeg skal lese videre i Heaven av Christoph Marzi som jeg har så vidt begynt på. Lenge siden jeg har lest urban fantasy, og har savnet det. Og også skal jeg lese videre i Girl in the woods av Jennifer McMahon som jeg vil gjerne komme meg videre i siden den hadde en spennende start, og håper det holder seg sånn. Phew! Det ble mye å ramse opp her.

Ellers har snøen kommet tilbake. Skuffende. Den har vært borte i en måned og jeg likte det som det var. Det har ikke kommet så mye, men likevel syns jeg snø er så upraktiskså håper den forsvinner fort. Jeg vil heller ha en lang høst slik som det nettopp var.

Håper du kommer i form igjen og at leseiveren er på plass igjen om ikke alt for lenge.

God helg til deg også:)

Det er godt å høre at leselysten din er tilbake for fullt. Det høres ut som det hjalp litt på frustrasjonsnivået og? Snø har jeg som inneværende lite forhold til, men jeg synes det er greit om det kan bestemme seg. Litt hvitt ute er bare hyggelig, men dette fram og tilbake slapset synes jeg er kjedelig.

Denne lille fartsdumpa jeg har nå var egentlig ganske forventet. Selv om jeg har vært flink til å hvile ble det nok litt mye med flytting, utredning og julefeiring iløpet av en måned. Nå som jeg ferdig med utredning for denne gangen er det bare å kollapse :-)

Kan ikke akkurat fastslå at frustrasjonsnivået har dempet seg, men jeg er heldigvis ikke like apatisk når leselysten er tilbake som da når den er borte, men den indre uroen er der. Har nok med at jeg går hjemme om dagene og er lei av det. Lei av all denne ventingen og håpet om å bli bedre. Har ikke så mye tålmodighet mer. Så sånn sett har ikke frustrasjonsnivået synket, men er heldigvis ikke like apatisk når jeg leser og har leselysten tilbake enn som da når den er fullstendig er borte. Da blir jeg rådvill:) Nå er det bare den indre uro og tålmodigheten som snart renner ut og lei av tilværelsen som jeg nå befinner meg i. Vil være i jobb som alle andre i stedet for å være langtidssykmeldt for det er ikke noe for meg, men samtidig må jeg bare befinne meg i det, samtidig som jeg vet at de andre har rett. Har det vært opp til meg så har jeg bare gitt blaffen i helsa og tatt tilbake den grå hverdag som jeg lengter tilbake til.

Heldig du som er ferdig med utredning denne gang, jeg er misunnelig. Selv skal jeg ta CT om et par uker. Skal ta CT av magen og bekkenet. De har funnet ut hva som var årsaken til svimmelheten, og går til fysioterapeut for å få hjelp til å holde sjakk med det. Men har også hatt magesmerter siden fjor sommer og under gastroskopien jeg tok i fjor høst fant de ingenting, men i anledning til andre symptomer som legen fant mistenkelig knyttet til magesmertene valgte hun å bestille CT time av meg for mage og bekkenet. Så håper inderlig at de finner ett eller annet. Jeg kan leve med svimmelhet selv om det er slitsomt deg også, men magesmerter og kvalme er ikke noe gøy. Så håper det ikke blir en bomtur da.

Jeg er ikke så glad i denne årskiftet denne tiden jeg også. Først kommer det masse snø i første omgang som varer en kort stund og så er det bare sørpete. Vil heller ha en lang høst med masse vind og regn enn vinter. Har alltid vært høstmenneske:)

Du får hvile deg til leselysten, å plage seg til å få leselysten til å komme tilbake igjen funker ikke. Det funket ikke for min del. Så du får hvile deg med god samvittighet i mellomtiden, og så kommer nok leselysten tilbkake til deg igjen før du aner det:)

Jeg må uansett ha litt kaffe før jeg leser noe som helst nå selv om leselysten min er tilbake, men må nesten ha alltid kaffe mens jeg leser for lesingen blir ikke helt det samme uten og jeg har ikke tatt en eneste kaffekopp ennå i dag, selv om jeg har vært oppe i flere timer, så nå er et på tide og så lese litt utover dagen, og prøve å glemme livssituasjonen. Det er bøkene som har hjulpet meg mest mens jeg har vært og er sykmeldt i alle disse månedene selv om leselysten forsvant i to uker. Men det er alltid en hobby jeg går tilbake til. Sånn har det vært hele livet, så er glad for å ha noe å gjøre selv om dagene går trått, og lesing er jo ikke det verste man kan gjøre, selv om jeg prøver å gjøre andre ting å gjøre for å få dagene til å gå også, men det er alltid lesing som har vært den store redningen:)

Var ikke meningen at dette skulle bli langt, men det er typisk meg hver gang jeg skal skrive noe, så blir det aldri kortfattet:)

Da er det nok apatien jeg legger merke til at er borte :-) Det er nok veldig få som er "laget for å gå hjemme", men de fleste slipper heldigvis å finne ut av det. Jeg pleier å si at jeg er heldig som er så bedagelig anlagt, siden jeg er tvunget til å ligge det meste av dagen. Det er selvfølgelig satt litt på spissen, for så bedagelig tror jeg ingen er :-)
Å være i jobb tror jeg er ett privilegie de fleste ikke setter nok pris på. Jeg ville også gitt mye for å ha den muligheten.

Det er en lettelse å være ferdig med utredningen, men samtidig er det litt vemodig at de ikke har funnet noe. Det høres hvertfall ut som du har en lege som tar deg på alvor og undersøker deg ordentlig.

Lesing hjelper både som tidsfordriv og virkelighetsflukt for meg og så jeg skjønner hvordan det er. Heldigvis har jeg noen andre stillesittende hobbyer jeg kan veksle på så fort formen tillater det.

Lykke til med CT, håper dere finner ut av det.

Jepp, jeg vil heller ha indre uro eller streve med apati, så apatien forsvant heldigvis da leselysten kom tilbake, og det er sant at bøker er virkelighetsflukt, og deter heller ikke dumt tidsfordriv. Så jeg får lest en hel del for tiden, og det har jeg ingenting i mot selv om jeg misunner alle som er i stand til å dra på jobb. Og jeg er enig med deg, de vet sikkert ikke hvor heldige de er. Folk glemmer jo fort å sette pris på ting. Det er sånn vi mennesker er.

Vet hvor kjipt det er når man ikke finner noe under en utredning. Det er ikke noe gøy, men håper de ikke har gitt opp ennå, og kanskje finner noe i anledning i en annen utredning? Jeg trenger heldigvis ikke å være sengeliggende, men energien er ikke på topp, så lettvinte gjøremål går litt langsommere enn normalt, men, men. Det får ta den tiden det tar.

Vi får bare holde ut på en eller annen måte med plagene våre. Hold on be strong:)