Orker ikke å reflektere over 2013. Det har vært et helvete. Et år med bare sykdom. Har vært syk siden 17 des 2012 så har vært syk i godt over ett år nå. Har vært sykmeldt 100 % siden august nå, og jobbkontrakten går ut 2 januar. De har tatt meg ut av venteliste for et nytt tiltak på arbeidsplassen (jeg er arbeidstaker i et attføringsbedrift som skal hjelpe meg videre i arbeidslivet), men de valgte å sette meg ut av ventelisten på et annet tiltak foreløpig for på det tiltaket må jeg jobbe 50% og de mener at jeg ikke er klar for det ennå. Så tror ikke 2014 blir så mye bedre. Har begynt å gå til fysioterapeut og gjør alt jeg kan for å holde sjakk på hodepinen, kvalmen og den fordømte svimmelheten (lei av å være i bakrus hver eneste dag:) for som sagt, dette hjemmelivet er ikke noe for meg, men det høres ut som om jeg må være hjemme/holde meg unna arbeidslivet en god stund til. Hater tanken på det for jeg vil mer enn gjerne jobbe. Er innmari lei av ustrukterte dager. Vet ikke forskjell på dag eller natt, hverdag eller helg lenger.
Er glad jula er over for har ikke vært i julemodus i det hele tatt. Bare maset og ville bare ha det overstått så nå er det bare å grue seg til nyttårshelga. Jeg er ingen fan av høytider lenger.
Nok om det. Det positive er at leselysten er tilbake etter to ukers fravær og godt er det. Jeg blir så apatisk. Så håper at det ikke skjer igjen.
Tidligere denne uka ble jeg ferdig med Frimurernes hemmeligheter: Fortalt fra innsiden av Roger Karsten Aase & Gamer av Tor Arve Røssland.
I helga skal jeg fortsette med ungdomsfantasyboka Arven av Alyson Noel, kommer nok til å bli ferdig med den i dag, for jeg har ikke mange sidene igjen.
Og jeg skal fortsette med Min kamp 4 av Knausård. Har tydeligvis blitt hekta på Knausgårdbøkene i høst:) Trodde jo ikke jeg ville like disse bøkene, men heldigvis er det ikke typisk gubbelitteratur som jeg trodde de var:)
Jeg er også så smått i gang med Monstermenneske (herlig tittel) av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Så henne i Bokprogrammet og konseptet virket festlig da hun fortalte om boka. Derfor ble jeg nysgjerrig på den.
Phew. Jeg går ikke tom for lesestoff denne helga heller:)
Beklager om dette innlegget høres sint eller krass ut, men jeg er så irritabel/forbanna for tiden for jeg har ikke mer tålmodighet igjen. Livet føles ut som et venteværelse nå for tiden og jeg hater å være i den bobla.
Og det er nok vi som skal takke deg Vibeke for at du tar deg tid til å starte og engasjere oss med disse lesehelg-innleggene:)
God helg:)
Viser 9 svar.
Du har hatt litt av ett år ja, det er det ingen tvil om. Jeg skjønner godt at det ikke frister å reflektere over året som har gått, men kanskje det er da det er viktigst å gjøre det?
Etter 5-6 år som syk er jeg fortsatt evig optimist. Hvert år er jeg overbevist om at dette året skal jeg bli frisk, og om ikke det skjer så håper jeg hvertfall at jeg skal bli flinkere til å takle symptomene. Det blir kanskje en liten nedtur når året er omme og jeg fortsatt er syk, men det er min måte å takle det på :-)
Monstermenneske leste jeg for en stund tilbake og likte den veldig godt. Jeg leste den først og fremst fordi den til en viss grad skulle handle om ME, men den handler om mye mer enn det. Jeg vil tro det er mange som kan kjenne seg igjen i den. Hun befant seg jo på venteværelset til livet hun og.
Takk for takken :-)
I forhold til deg har jeg egentlig ikke noe å klage over, men forskjell på deg og meg er at du er positiv og jeg er negativ. Jeg var positiv lenge i begynnelsen, men nå har jeg mistet denne tålmodigheten og orker ikke å være optimistisk. Så det beundrer jeg deg for. At du har vært syk såpass lenge og likevel har du denne spiriten som ikke jeg har. Skulle ønske jeg også hadde den spiriten, men den har jeg dessverre mistet:( Og frykter at neste år blir det samme som i år siden ting ikke skjer så fort. Det går heller meget tregt. Men får bare holde ut som vanlig.
Monstermenneske ville jeg lese ikke bare på grunn av at det handler om sykdom, men så henne på bokprogrammet og syntes at forfatteren var festlig da hun snakket om boka. Hun tar opp et alvorlig tema på en humoristisk måte. Derfor ble jeg meget nysgjerrig på denne boka. Det er en murstein, men mursteiner skremmer ikke meg:)
Håper på flere lesehelg - innlegg i neste år:) Jeg vet ikke forskjell på hverdag og helg lenger, så lesehelg - innleggene hjelper meg å minne på det:)
Forskjellen er også at jeg har hatt 4 år til å venne meg til situasjonen på. De første årene var faktisk de tyngste for meg, det tok veldig lang tid for meg å godta at kroppen ikke fungerte som jeg ville. Da var både humør og optimisme vanskeligere å finne enn det er nå. Og det er lov å være både frustrert og sint når man er i denne situasjonen.
Lesehelg-innleggene hjelper også meg til å skille ukedagene fra helg så de fortsetter nok til neste år, så lenge det er bokelskere som ønsker å dele :-)
Det er nok det jeg fremdeles sliter med. Jeg nekter å innrømme på en måte at jeg ikke fungerer som jeg skal foreløpig, og hater at andre har rett i at jeg ikke er i stand til å jobbe. Jeg vil ikke være enig/innrømme at de har rett. Det strever jeg mest med og det er det som gjør meg samtidig forbanna. Og verre er det å tenke på hvor lenge kommer denne tilstanden til å vare? Det er det ingen som vet. Det føles ut som en evighet siden jeg fremdeles sliter med å kvele dagene uansett hva jeg gjør. Utrolig lei av å krangle med meg selv haha:)
Ser frem til lesehelg-innleggene neste år og håper det er flere enn oss som kommer og bidrar da også:)
Jeg titter ofte innom denne tråden, men skriver sjelden noen her. Er i den privilegerte situasjon at jeg stort sett leser det jeg vil, uavhengig av hverdag og helg.
Jeg forstår at både du og flere har mye å streve med. Vil gi deg et lite dikt av Kolbein Falkeid, Rufsetufsa (vet at det har vært gjengitt her inne før) med ønske om livet skal gå lettere for deg i 2014.
Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.
Flott dikt som sier mye med så lite.
I en bok jeg ga til min farmor til jul kom jeg over dette flotte ordtaket" "Hvorfor være inne når alt håp er ute?". Det ga både meg og familien en god latter før julekvelden :-)
Var det tilfeldigvis Sommar i Thereses gate av Ronnie M.A.G Larsen? Der er i alle fall eit liknande sitat der.
Nei, det var "Gode ord" utgitt av Bokklubben. Det er en sitatbok så det er godt mulig at det opprinnelig kommer fra Sommar i Thereses gate.
Takk for dikt selv om dikt og positive vers og ord ikke har noen tendens til å oppmuntre meg. Er lite påvirkelig, dessverre. Men tusen takk likevel. Setter jo pris på det:)
Sist sett
