Dette er den siste boken av John Irving jeg har lest, men det begynner å bli noen år siden. Det fargerike peresongalleriet, de bisarre situasjonene og den groteske humoren blandet med ufattelige tragedier er som vanlig skildret med en slik menneskelig varme som gjør at jeg både lo og gråt da jeg leste Siderhusreglene. Jeg var fullstendig oppslukt og historien sitter fremdeles friskt i minne. Dette er kanskje den nydeligste historien jeg har lest av Irving - så langt.
Viser 1 svar.
En bok som pekte på ulike problemstillinger i den tidsepoken handlingene var lagt til.
Barnehjemmet, som også var et sted for enslige fødene kvinner som skulle adoptere bort barna, kontra de som kom for å ta abort.
Frodige og utrolig gode personbeskrivelser, med mange mennesker i vanskelige situasjoner.
Selv om den kanskje ble litt langdryg på slutten, var det ei lettlest bok og god bok.
Sist sett
