Interessante synspunkter, Lillevi, men her velger jeg å holde på mitt. Timshel-samtalen i kapittel 24 handlet ikke om Cal og Aron, men generelt om tolking av "brodermord-fortellingen" i første Mosebok. Steinbeck har nok ment at leserne skal se en parallell, men i akkurat den sekvensen er det ikke noe som tyder på at guttene er involvert, verken som tilhørere eller som underliggende tema i samtalen. Adam minnes riktignok forholdet til sin egen bror og tenker sitt, men spørsmålet om favorisering av den ene av sønnene hans blir stilt i en annen sammenheng.
Cal elsker sin bror og beskytter ham, samtidig som han nok forakter ham en smule. Aron er pen og snill, men så naiv at han trenger en storebror. Cal er ganske visst den "slemme" av dem helt fra tidlig alder (jf. det første møtet med Abra), men slik jeg ser det, er det først da faren nekter å ta imot pengegaven hans at han for alvor kjenner seg forsmådd og bitter og lar seg overvelde av negative følelser.
Når det gjelder timshel, er jeg temmelig sikker på hvilken tolkning Adam og Lee er sammen om.