Bokelskere.no

”Men er det ikke egentlig Cal sjøl som gjør seg til en "bærer av synden"

Men Cal er et barn, knapt voksen når romanen slutter! Innlegget ditt fikk meg til å skumme igjennom kapittel 24 på nytt. I det kapitlet er Cal og Aron 11 år. Lee sier i en samtale med Samuel: ”Han (Cal) må slåss for sitt liv, hans bror behøver ikke å slåss”. Og litt senere spør Samuel Adam: ”Er du mer glad i den ene gutten enn i den andre?”. Adam unnviker spørsmålet og dreier samtalen over på et annet tema. Må ikke foreldrene, også den fraværende moren Kathy, bære et ansvar for guttenes oppfatning av seg selv? For hvordan Cal gjennom hele oppveksten har lært å se på seg selv som mindreverdig broren, som et syndig ”utskudd”?

At ordet timshel var nevnt tidligere har gått meg hus forbi. Takk for oppklaringen! Din tolkning virker rimelig og sympatisk. Men i kapittel 24 blir også andre tolkninger av ordet drøftet, tolkninger i tråd med de punktene jeg nevner i mitt forrige innlegg. Ikke for å være vrang eller påståelig, mer ”for the case of the argument” – vi kan strengt tatt ikke vite hvilken tolkning Adam legger til grunn i sitt siste ord i denne romanen.

Interessante synspunkter, Lillevi, men her velger jeg å holde på mitt. Timshel-samtalen i kapittel 24 handlet ikke om Cal og Aron, men generelt om tolking av "brodermord-fortellingen" i første Mosebok. Steinbeck har nok ment at leserne skal se en parallell, men i akkurat den sekvensen er det ikke noe som tyder på at guttene er involvert, verken som tilhørere eller som underliggende tema i samtalen. Adam minnes riktignok forholdet til sin egen bror og tenker sitt, men spørsmålet om favorisering av den ene av sønnene hans blir stilt i en annen sammenheng.

Cal elsker sin bror og beskytter ham, samtidig som han nok forakter ham en smule. Aron er pen og snill, men så naiv at han trenger en storebror. Cal er ganske visst den "slemme" av dem helt fra tidlig alder (jf. det første møtet med Abra), men slik jeg ser det, er det først da faren nekter å ta imot pengegaven hans at han for alvor kjenner seg forsmådd og bitter og lar seg overvelde av negative følelser.

Når det gjelder timshel, er jeg temmelig sikker på hvilken tolkning Adam og Lee er sammen om.