Det er lenge sidan eg har brukt så lang tid på ei bok. Har sovna frå henne kveld etter kveld, og berre det er eit dårleg teikn. Eg lurer på kor redaktøren til EG var i skriveprosessen, for denne boka er minst 300 sider for lang. Og eg elsker lange bøker. Nok eit dårleg teikn. All italiensken gjorde meg ør, eg måtte bruke uendeleg med tid på å Google oversetjingar (eg liker å vite kva eg les), og det var så uendeleg med uinteressante detaljar om bipersonar at eg tok meg i å tenke på kva eg skulle gi gudsonen min i julegåve. Eit tredje dårleg teikn, eg tenker ikkje på andre ting når eg les.
Så nei, eg likte ikkje denne boka. Handlinga var for tynn og langdryg, hovudpersonane karikerte og eg saknar EG slik ho var i dei første bøkene. Sukk.
Viser 2 svar.
Jeg er helt enig med deg i denne beskrivelsen av boka. Den er alt for lang, ikke egentlig så spennende, og helt enig i at innslagene med italiensk ikke fungerer - de er også for lange, og det er skjemmende når man ikke forstår italiensk.
Det er jo heller ikke grenser for hvordan Havers framstilles her, og hvordan den italienske politimannen skal se hennes vakre blå øyne inni all roping og sjuskete bekledning, det er ei gåte.
Jeg måtte sjekke opp omtalen min å se om jeg var like missfornøyd, og det husker jeg nå at jeg var. Denne strevde jeg litt med å komme gjennom også. Synd, for disse bøkene har jo vært kjekke før. :)
Sist sett
