Eg har forstått det slik at det berre er fantasien som avgrensar kva ein kan stemme frem. Å definere kva som er ein klassikar (i alle fall blant litteratur som er utgjeve dei siste 50 åra) er vel like subjektivt som det uvinnelege smaksspørsmålet. Eg håpar det dukkar opp meir samtidslitteratur ved neste avstemming.
Viser 3 svar.
Det håper jeg også.
Det er flere måter å variere utvalget av bøker på, f.eks. (tilfeldig rekkefølge):
BOK 1: Klassiker fra verdenslitteraturen (unntatt norsk)
BOK 2: Norsk samtidslitteratur
BOK 3: Samtidslitteratur fra resten av verden (unntatt Norge)
BOK 4: Norsk klassiker (fra alle epoker)
Jeg har ofte lurt på munnhellet "Smak og behag kan ikke diskuteres".
Det er vel nesten ikke noe som diskuteres så ofte og med så mye engasjement.
Hva er en klassiker?
Det blir nok mer og mer vanskelig å definere jo nærmere vi kommer nåtiden.
Siden jeg ikke har tid og anledning til å lese all verdens bøker, får jeg stole på at litteraturvitere og -kritikere (det finnes mange her på Bokelskere.no også)har en viss peiling på hva de snakker om når de kvalitetsbedømmer litteratur. Mulig det er servilt, men det fungerer stort sett for min del.
"Smak og behag kan ikke diskuteres" stammer fra det latinske: "De gustibus non est dispotandum." I mitt hode gir det latinske uttrykket en litt annen mening. Disputere er vel ikke helt det samme som diskutere.
Nei, det er vel to forskjellige aktiviteter.
Det jeg ville fram til er at smak og behag godt kan diskuteres,
men det er nok lite trolig at man blir enige.
Stort sett.