Jeg begynte som lærer i havgapet utenfor Florø i 1972. For min første lønning kjøpte jeg en radio med kassettspiller, for lønn nr to kjøpte jeg Olav Duuns samlede verker. Ragnhildtrilogien hadde jeg lest tidligere, kom ut i Bokklubben i slutten av 60- årene. I mange ensomme kvelder med regn og storm ble Juvikfolket lest, også noen av hans andre romaner. Boksamlingen min innholder også mange bøker om Olav Duun og analyser/ kommentarer over hans forfatterskap.
Nå har Olav Duun vært taus hos meg i flere tiår, men han er overhode ikke glemt. Stadig minnes jeg på hans forfatterskap. Da jeg leste han, var han ubestridt min yndlingsforfatter, og det er han nok i dag også. Jeg har store planer om et nytt dykk inn i hans verden.