Det er sjelden jeg lytter til lydbøker, av den enkle grunn at jeg ikke klarer å holde på konsentrasjonen når jeg hører noen andre lese bøker og derfor får jeg ikke med meg innholdet. Det er også vanskeligere og bla seg frem og tilbake for å finne igjen koblinger og mennesker man har glemt.
Grunnen til at jeg kom meg gjennom denne med konsentrasjonen på topp hele veien, er rett og slett fordi det er en veldig spennende fortelling. Det kom jo ikke som noen overraskelse, all den tid det er Harlan Coben som har skrevet den.
Handlingen er elegant vevd sammen, og tar ulike retninger hele tiden og det er umulig å gjennomskue løsningen. Slutten kom på meg såpass overraskende at jeg nærmest ble sittende med hakeslipp og ørene på stilk.
Harlan Coben er en av mine absolutte forfatterfavoritter, og det er ikke uten grunn – bøkene hans skuffer aldri – og heller ikke denne gjorde det.
Oppleseren var behagelig å høre på, og det er viktig.
Oversettelsen hadde et par idiotiske glipp av typen som irriterer meg grenseløst (men egentlig ikke har noen betydning); «Han gikk over rommet»… nei vel? Han gikk vel over gulvet vil jeg tro, eller gjennom rommet? «Bomullsspinn» for Cotton Candy???
Les alle mine bokanmeldelser på ritaleser.com
Sist sett
