Å herregud....ord blir fattige! Kan ikke forstå at denne boka er gitt ut slik den er. Språket er forferdelig dårlig, har ikke forlaget redaktører som skal lese gjennom og sjekke sånt?
Hun skriver f eks at en av personene har et "plumpt ansikt". På engelsk betyr plump noe sånt som fyldig, men plumpt på norsk er jo noe helt annet.
En annen person "forandret ikke minen i ansiktet".
Kjæresten til hovedpersonen utbrøt faktisk "Gode gud!" (Dette foregår i Oslo på 2000-tallet, ikke på 1930-tallet som replikken kanskje får en til å tro...)
En gammel mann skriver (sic!) i et brev "Jeg har aldri vært noen orator, så jeg sier ting rett ut:...."
Dette er egentlig ikke de bra eksemplene en gang, bare dem jeg tilfedligvis husker. Boka er skrevet delvis som en spenningsroman, men språket halter - mye av tiden er det en slags selvironisk "morsom"-stil som virker veldig malplassert og påklistret. Det er ofte noe feil med metaforene og ordbildene - ting som ikke passer sammen, ufrivillig komikk.
Dessuten er selve intrigen veldig lite spennende. Det er en slags Dan Brown-inspirert thrillersak, men med mange løse tråder, ting som aldri blir forklart, og alt virker veldig usannsynlig. Samtidig er verken hovedpersonen eller de rundt henne særlig godt beskrevet. Når verken intrige, personskildring eller språk holder mål, blir det veldig lite igjen.
Det kunne kanskje vært en bedre bok dersom en redaktør hadde gått grundig gjennom manus, men slik den er nå er det et under at den er kommet ut. Og jeg stiller slett ikke umulig høye krav!
Viser 3 svar.
Uten at jeg i det hele tatt kjenner til boken eller betviler at den er dårlig, for den saks skyld, så lurer jeg på: er det så umulig å tro at en person i vår tid vil utbryte "Gode Gud!"? Er ikke det enkelt og greit et ganske vanlig utrop - eller misforstår jeg noe du sier her?
Jeg tror aldri jeg har hørt noen utbryte "Gode Gud!" Bortsett fra i gamle innspillinger i radioteateret....
Mine jevnaldrende (40-åra) utbryter kanskje heller "Herregud!" De som er yngre - tja, hva sier de? "Oh My God!" - kanskje :)
Men "Gode Gud" virker gammeldags på meg. Funker fint hvis jeg leser en bok fra femtitallet, men blir pussig i en nåtidsroman... Det var bare ett eksempel av veldig mange, da :)
Nå skal ikke jeg kverulere mer etter dette, men for å avslutte: Kanskje gammeldags i noens ører, men jeg bruker det nå av og til (og i alle fall hyppigere enn oh my god), og jeg er i tyveårene. Men til syvende og sist bar det kanskje ikke det hovedtyngden av kritikken din lå uansett, så jeg lover å la det ligge nå! :)
Sist sett
