Jeg liker å lese bøker som krever at jeg må utvide "horisonten" min. Men noen ganger blir en bok et slit å komme gjennom. I utgangspunktet er romanen en gripende historie. Det forfatteren fyller på med i tillegg hadde nok vært lettere tilgjengelig for meg om han ikke hadde skrevet som Dag Solstad: lange setninger, ingen avsnitt og kapitler. Her er det lett å "ramle av lasset" innimellom - tankene vandrer i alle andre retninger enn der forfatteren vil ha meg. Et innlegg på bloggen min som jeg skrev etter å ha lest romanen
Viser 1 svar.
Er absolutt enig i at dette er krevande....den svært så spesielle stilen gjer ikkje akkurat stoffet lett tilgjengelig. Likevel var dette ei bok som gav mykje. (Faktisk ein av mine favorittar..)
Er svært glad for at eg ikkje gav opp - det var nære på i starten.
Sist sett
