"Lavmælt om livets innerste mysterier" skrev en anmelder. Det er en fin oppsummering av denne romanen synes jeg. Per Petterson klarte det igjen. Å skrive slik at jeg til tider blir satt ut av "spill". En bok som kommer til å sitte i kroppen en stund. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen