Du verden for en beretning. Hjalmar er stillfaren og nøktern, men himmel for et mot, tolmodighet og viljestyrke disse to (Nansen også) utviste på denne tre-års reisen opp til 86 gr. N. Og reisen hjemover igjen ble kanskje enda mer spektakulær.
Nansen visste nok hva han gjorde da han valgte nettopp Hjalmer som ledsager ut i det ukjente is-ødet mot polen.
Jeg tror ikke det er mulig å fatte for et moderne menneske, hva disse to kara gjennomgikk på denne ekspedisjonen. Farene står i kø, natt og dag, måned etter måned over flere år.
Jeg må bare si jeg ikke hadde noen aning om "hva som ventet meg" da jeg begynnte på denne boka.
Gleder meg til neste beretning.
Sist sett
