Bokelskere.no

Tja, er de egentlig det? Det er jo ingen lykkelige kjærlighetspar i den historien.

Hvem har sagt at kjærlighet må være lykkelig?

Nei, det må den ikke - tenk på Romeo og Julie, som definitivt er romantisk. Men jeg tenker at for å være romantisk, må det minst være to som elsker HVERANDRE - og det gjør egentlig ingen i denne boka, på like fot, slik det skal være i en skikkelig kjærlighetshistorie. Slik sett minner den om Stormfulle Høyder, som ogå blir tatt for å være mye mer romantisk enn det den egentlig er.

I Tatt av vinden har du Scarletts barnslige forelskelse i Ashley, hans avstandsbeundring av henne - han elsker henne som man ville elske et maleri, en vakker hest, eller slik han elsker Twelve Oaks og det gamle Sør. Så har du Melanies nærmest altomfattende kjærlighet, som også inkluderer Ashley. Han elsker nok henne tilbake, men deres kjærlighet er ikke veldig romantisk. Rhett elsker Scarlett, men hun elsker slett ikke ham! Tjah, på slutten av boka tror hun at hun gjør det, men om de følelsene ville holdt lenger - hvem vet? Da er hun nedbrutt fordi Melanie dør og fordi hun endelig ser at Ashley faktisk ikke passer henne, nå som han endelig er fri... Var jeg Rhett, ville jeg ikke stolt på henne :)

Jada - Scarlett lider av Ashley-fiksering, umoden og ureflektert og bortskjemt som hun er - men hvem elsker hun egentlig når det kommer til stykket?

Seg selv, faren og moren, tenker jeg :)

Lidenskap - Tatt av vinden damper av lidenskapelig kjærlighet!

Hvem er den lidenskapelige? Kanskje Rhett.