Bokelskere.no

Hvis du ikke har noe i mot det, vil jeg bare fortelle at krassheten og bråheten ikke har vært skremmende, men tvert i mot oppfattet av meg som nedlatenhet i enkelte tidligere situasjoner. Jeg vil derfor oppfordre deg til å tenke to ganger før du trykker på "lagre", for jeg opplever slikt som stressende og utvikler motvilje siden jeg ikke liker konflikter. Men jeg er heller ikke så feig at jeg lar være å uttale meg.

Det kan jo komme av min arv og miljø, siden jeg har Aspergers syndrom, som skiller seg fra autisme på vesentlig vis. Du kan ikke se det på meg. Jeg har de emosjonelle koblingene autister ofte mangler, men sammenlignet med "normiser" er de overutviklet og overfølsomme. Vanskeligheten ligger i å avveie det emosjonelle rett opp i mot logikk. Jeg kan overanalysere ting ettersom det ikke er noe feil med logiske evner, men viser det ikke fram så mye i hverdagen annet enn i løsningen av praktiske gjøremål. Jeg har høy IQ men snakker ikke om det. Jeg er ikke nerd på ett område slik autister ofte er, jeg er nerd på alle mine interessefelt, "eksperiseområdet" mitt er å vite litt om alt og alt om ingenting, og er først og fremst ydmyk overfor det faktum at allviter blir jeg aldri, men når det kommer til allmennkunnskap er jeg fortsatt ung og har mye å lære. Ting jeg reagerer negativt på er plutselige lyder, sterkt lys, skarpe lukter, stress, urettferdighet og trengsel, i hverdagen er søvnmønster det største problemet, fordi det innebygde uret som fins i folk flest er av...

Forstår du? AS syns ikke utenpå, og å virke noenlunde normal kan læres... Tramp meg ikke på tærne, så kan vi gjerne gå i debatt igjen.

Mine innlegg var ment som støtte og råd til en annen person, altså ikke deg. Av tilbakemeldingen fra henne å dømme virker hun å forstå at det var godt ment fra meg. Er egentlig ikke helt sikker på hvorfor du utbroderer ditt liv og symptom, selv om det forsåvidt er interresant. Men igjen, det jeg skrev var beregnet på en bestemt person, ikke et angrep på deg eller noen andre:)

Det var å rekke ut en hånd mot fremtidig fredsommelighet, og du hugger etter den med sverd... Ok, fra nå av skal jeg begynne å ta deg personlig, og du kan ta deg f på at jeg ikke er positiv lenger!

Hvorfor sånn uvilje mot å ta til deg litt kunnskap? Skulle tro du er grisefornærma over at jeg fant anledningen riktig til å glatte over at du tidligere har gjort ditt beste for å stryke meg mot hårene! Og så er vi i gang igjen...

Jeg vil først og fremst anbefal deg å ikke være så melodramatisk:) Jeg har selvfølgelig ingenting mot deg som person, jeg har jo aldri truffet deg... Men nok en gang, det jeg skrev opprinnelig var beregnet på en annen person. For meg virker det som at du like å ha meg som hatobjekt, for hvorfor skulle du ellers være så ivrig etter å henvende deg til meg? Som tidligere skrevet har jeg svært lite greie på aspergers og autisme. Om det er vanlig at dere er krigerske eller ikke.
For å være ærlig så er jeg nok helller ikke særlig interresert i temaet merker jeg.

En ting det kan være viktig å forstå er at jeg selvfølgelig ikke bryr meg om folk ikke ønsker å være postitiv overfor meg lengre. Venner velges med omhu, bekjente kan forkastes.

Håper du velger å tone deg ned litt heretter, eller i det minste holder deg til innlegg fra meg som er rettet i din retning. Det er vel ikke for mye å be om?

Melodrama, som du kaller det, er nettopp en hånlig betegnelse på AS-rettferdighetssans. Foreslår at du ganske enkelt holder deg unna meg ettersom du ikke er interessert og heller ikke forsto teksten min. Du forstår ikke at du tramper meg ned i iveren etter å bli hørt. Og hva du enn er i den fysiske virkelighet, så er du det ikke her... Verden kretser ikke rundt deg sjøl om du tror det. Og nå gidder jeg virkelig ikke deg mer, samme hva du prøver å provosere.

Jeg retter en stor unnskyldning til dere andre her inne, men postfunksjonen her henger seg opp på tlf.

Håper du ser at ditt råd om at jeg bør holde meg unna deg faller på sin egen urimelighet:)
Husk at det var du som henvendte deg til meg, ikke omvendt. Til tross for at jeg påpeker at det jeg skrev slett ikke var beregnet på deg, eller som konfrontasjon, velger du å være like påståelig. For meg virker det som at du ønsker å irritere meg.

Nå er det faktisk 2.gang at du sier du skal boikotte meg, mitt råd er at du for egen mental helse gjør nettopp det. Men selvfølgelig kan du svare meg nå eller ved senere anledninger om du så ønsker.