Refleksjonene dine er relevante nok: Her er det ikke mye snakk om vennskap, lojalitet og nestekjærlighet. Men innledningen forklarer vel litt? Jeg vet ikke hvilken utgave du har, men regner med at innledningen er den samme i alle utgaver, og at det er Steinbeck sjøl som har ført den i pennen. Ut fra det vi får høre der, er dette ingen hverdagshistorie med nyanser, men et slags sagn som er overlevert gjennom generasjoner:
Og, som med alle historier som blir fortalt og fortalt og som lever i godtfolks hjerter, så rommer historien bare gode og dårlige hendelser og forteller bare om svart og hvitt og om godt og ondt og ikke om noe midt imellom.
Viser 1 svar.
Takk for godt svar. Jovisst, det er riktig og selvfølgelig viktig å ta med når fortellingen skal tolkes. Her står det jo svart på hvitt. Når jeg la fra meg boken var forfatterens egen innledning faktisk blitt skjøvet i bakgrunnen. Satt bare igjen med en vemmelig følelse. Selv om Kino tok til fornuft og kvittet seg med perlen, ble det allikevel ikke noen lykkelig slutt, altfor mye var blitt forandret og ødelagt. En sterk fortelling. Min bok er for øvrig oversatt av Johan Borgen.
Sist sett
