Bokelskere.no

Har lest boken, den var forholdsvis raskt unnagjort - både fordi boken er tynn og fordi det er fasinerende lesning. Men jeg vet ikke om jeg synes det er stor litteratur. Da jeg ikke har deltatt i felleslesning tidligere er jeg usikker på hvordan jeg skal forholde meg til samlesningen. Tolkningen av boken er vel ganske klar, også moralen. Når jeg leste boken tenkte jeg: Kan misunnelsen være så sterk, kan virkelig et helt samfunn påvirkes så negativt av en annen manns lykke og avle så mye ondskap, kan en god mann virkelig bli en brutal morder og endre personlighet p.g.a et lykketreff som kan gjøre han rik? Kjente at jeg nesten ble litt sliten av all elendigheten, fikk lyst til å lese ekstra fort for å slippe alle detaljer om ondskapen. Det fantes ingen nyanser, det virket som om misunnelsen og ondskapen var total. Bortsett fra broren var alle de andre fiender og potensielle tyver, mordere og uærlige sjeler. Selv om fattigdom er roten til mye vondt, selv om kanskje de fleste mennesker kan utvikle lignende tendenser under gitte forhold og omstendigheter, selv om alt dreier seg om overlevelse og mulighet for å tilfredsstille basale behov, må det da finnes noe medfølelse og nestekjærlighet selv i de mest primitive samfunn?
Beskriver Steinbech her et uvanlig primitivt samfunn hvor nestekjærlighet er ikke eksisterende? Er jeg på villspor eller er ovennevnte relevante refleksjoner i denne felleslesningen? Jeg vil gjerne lære. Har aldri deltatt i lesesirkel eller felleslesning tidligere, er derfor usikker.
Ser fram til reaksjoner.

Refleksjonene dine er relevante nok: Her er det ikke mye snakk om vennskap, lojalitet og nestekjærlighet. Men innledningen forklarer vel litt? Jeg vet ikke hvilken utgave du har, men regner med at innledningen er den samme i alle utgaver, og at det er Steinbeck sjøl som har ført den i pennen. Ut fra det vi får høre der, er dette ingen hverdagshistorie med nyanser, men et slags sagn som er overlevert gjennom generasjoner:

Og, som med alle historier som blir fortalt og fortalt og som lever i godtfolks hjerter, så rommer historien bare gode og dårlige hendelser og forteller bare om svart og hvitt og om godt og ondt og ikke om noe midt imellom.

Takk for godt svar. Jovisst, det er riktig og selvfølgelig viktig å ta med når fortellingen skal tolkes. Her står det jo svart på hvitt. Når jeg la fra meg boken var forfatterens egen innledning faktisk blitt skjøvet i bakgrunnen. Satt bare igjen med en vemmelig følelse. Selv om Kino tok til fornuft og kvittet seg med perlen, ble det allikevel ikke noen lykkelig slutt, altfor mye var blitt forandret og ødelagt. En sterk fortelling. Min bok er for øvrig oversatt av Johan Borgen.