Skal man tro alt man leser fra denne sjangeren?
Da er Halloween over for "lenge siden" og jeg leste denne på selveste Halloween - dagen, den 31. Torsdagen i i forrige uke, men tjuvstartet dagen før ... De andre to bøkene i bokbokssettet leste jeg tidligere i oktober som en liten "oppvarming". Feiret ikke Halloween selv, med unntak av mørkt lesestoff og sjokolade. Men gjorde ikke noe annet stort vesen ut av dagen. Tenkte jeg skulle se en grøsserfilm (tradisjon på selve Halloween - dagen). Grøssere er jo min sjanger både innen litteratur og film, men i år gadd jeg ikke å sette på noen film, så det ble en mørk bok i stedet. Film får jeg ta en annen gang.
Dette bokboksettet fikk jeg tak i høsten i fjor, men leste ikke disse bøkene før nå (bedre sent enn aldri), og det er bøker som er fulle av vandrehistorier, spøkelseshistorier og noen dikt. Og med hver vandrehistorie, spøkelseshistorie og dikt følger det med en herlig illustrasjon som er i sammenheng med innholdet. (Ennå skulle jeg ønske jeg var like flink til å tegne som illustratøren Brett Helquist, men det kan jeg bare drømme om ...)
Som i de andre bøkene er også Scary stories 3: More tales to chill your bones delt opp i forskjelllige kategorier i hvert kapittel. Og kategoriene er som følger: når døden inntreffer når man minst venter det, historier som er på grensen til virkeligheten, mennesker med dyriske egenskaper, mareritt som blir til virkelighet, å finne logiske forklaringer på merkelige ting som skjer, og fortellinger som er ment for å være morsomme istedet for skremmende. Siden forfatteren Alvin Schwartz egentlig er folklorist og samler på slike historier har han også laget et registrer i alle disse tre bøkene i bokboksettet, Scary stories to tell in the dark, der han skriver hvor alle historiene stammer i fra og det finnes også et registrer over bøker med lignende innhold som denne.
Scary stories 3: More tales to chill your bones er den tredje og siste boka fra bokbokssettet Scary stories to tell in the dark og det var gledelig å lese alle disse bøkene, selv om det ikke var en stor opplevelse, men heller nostalgisk. Har alltid vært interessert i vandrehistorier og spøkelseshistorier helt siden jeg var lita. Leste mye av dem like før jeg skulle sove. Jeg fikk aldri mareritt. Jeg var heller fascinert og fikk ikke nok av denne sjangeren. Så enkelte ting forandrer seg visst aldri.
Selv om både denne og de andre to bøkene: Scary stories to tell in the dark og More scary stories to tell in the dark var morsomt å lese, var det ikke mye nytt der i gården. Hadde hørt/lest de fleste historiene fra før av og hadde vel forventet litt mer. Noen nye jeg ikke hadde hørt før, men det var det lite av og jeg liker fremdeles vekslingen av de klassiske og de moderne historiene. Ja takk, begge deler! Jeg må si Alvin Schwartz har en spennende jobb. Å samle inn slike historier må ha vært spennende!
De tre historiene jeg likte best fra Scary stories 3: More tales to chill your bones er: Footsteps, Maybe you will remember og Just delicious.
Sist sett
