Jeg har nettopp lest et eventyr. Med dramatisk handling og klar moral. Her skilles det skarpt mellom de "snille" og de "slemme", og hovedpersonen Kino er den eneste som gjennomgår en utvikling etter hvert som historien rulles opp.
John Steinbeck har en gang skrevet en historie (novelle? erindring? - det må jeg visst finne ut av) om en gutt som belærer sin far når det gjelder rollene i westernfilmer: Han med svart hatt er "the bad guy", han med hvit hatt er "the good guy", og så er det en med grå hatt, "the in between guy", som utvikler seg enten til det verre eller til det bedre i løpet av handlingen. Kino: en typisk "in between guy".
Assosiasjonene ble mange etter hvert - først tenkte jeg på eventyret om fiskeren som fanget storkveita og lot den gå - mot å få oppfylt tre ønsker. Her var det kona som tok styringa fra første stund, og det gikk ikke så bra. I Perlen er det jo omvendt: Juana ønsker seg egentlig ingen ting og vil helst kvitte seg med skatten.
Siden streifet jeg innom kong Midas: Plutselig rikdom fører til økt grådighet, som igjen forårsaker knall og fall. Fram og tilbake er like langt ...
Jeg vaklet mellom fire og fem på terningen, men valgte femmeren, i hovedsak på grunn av miljøskildringene: For mitt indre blikk fikk jeg gjenskapt både natur, fiskerlandsby og "bysentrum" så jeg nesten følte at jeg var der.
Her fant jeg sannelig "bad guy"- historien. En avisartikkel var det!
Sist sett
