"En mann ved navn Ove", Fredrik Backman
Boka begynner mest som vittig, men med litt språklig stakkato etter min smak. Heldigvis virker det som at Ove og forfatteren spiller hverandre bede og bedre utover i boka. Boka følger en mann med navn Ove med sine naboer, og kapitlene veksler med tilbakeblikk, slik at vi får dypere og dypere innblikk i hva som har formet Ove til den grinebiteren han er. Litt som å skrelle en løk: litt brun, hard og grov ytterst - så skreller man lag for lag, og når man kommer innerst oppdager man tårene er i øyekroken,. Mange vil nok oppleve både lattertårer og andre tårer nedover kinnet også.
God bok, som har fått mest oppmerksomhet for sin humor, men den har så uendelig mye mer; gir også rom for ettertanke og har mange gode formuleringer:
"Det kreves bare en eneste solstråle for å drive skyggene på flukt". (Kona til Ove)
"Ove ser på jyplingen slik middelaldrende menn ofte ser på yngre menn som synes å finne opp en egen grammatikk etter hvert som de snakker".
"Du! Det er du som har tenkt å kjøpe deg en fransk bil. Du burde ikke bekymre deg så mye over andre, du har problemer som det er".
Sist sett
