Leste en "directors cut", dvs versjonen som ble sendt til forlaget før redigering. Og det merkes, for tempoet i historien varierer, spesielt mot slutten av de 1300 sidene virker det som om Stephen King går litt lei og setter opp farten. Det er første boken av han jeg leser, det er bedre enn forventet. Gode karakterer og selv er jeg svak for katastrofehistorier. Stephen får en Godt + som snuser på en Meget - for denne godsaken.
Viser 2 svar.
Jeg synes første halvdelen av boka er definitivt best. Og det er ikke den eneste King-boka som blir svakere på slutten, synes jeg. Hans hovedproblem, i min mening, er at han ikke alltid klarer å samle tråder og avslutte på best mulig vis. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle bøkene hans, men jeg synes det var særlig påtrengende her.
Dessuten - det jeg likte best ved denne boka var hvordan pesten utviklet seg, og hvordan det påvirket menneskene. Når de overlevende skulle begynne å gjennoppbygge samfunnet - da begynte jeg å kjede meg. Jeg likte ikke de religiøse overtonene og den nesten deus ex machina-slutten tok nesten kverken på boka.
Men alt i alt vil jeg si at King er en fantastisk forfatter uansett, og jeg slutter aldri å lese bøkene hans.
Takk for svar. Jeg river og slites litt begge veier. Første halvdel der en introduseres for karakterene er sterk synes jeg, men samtidig øker hastigheten i siste halvdel og det er noe jeg klarte å sette pris på, Kanskje spesielt siden jeg satt med en "uredigert utgave" som fremstod som noe ugjevn.
Forøvrig kom jeg over et sitat av Stephen King i går på Twitter fra @bokdama, hvor han skriver at "To write is human, to edit is devine". Da er det litt snodig å gi ut uredigerte versjoner av bøkene sine. Og da er jeg også glad for at han ikke forfulgte gjenoppbygginge av samfunnet i enda større grad, for det kunne blitt langdrygt.
Sist sett
