Etter Myttings vedbok får vi nok en mini-trend med slike historier. Til skogs er mest interessant når forfatteren forteller om egen families historie og om den konkrete skogen på det konkrete stedet. Blir sikkert et veldig artig foredrag! Den generelle delen om skog blir for enkel, og på slutten kommer helt merkelige uttalelser som gjør at han mister min tillit og blir litt «sur, gammel gubbe». Noe uspenstig bildemateriale og ingen kart.