Viser 7 svar.
En god anmeldelse! Boka blei ikke mindre interessant da Günter GraSS i 2006 fortalte at han meldte seg frivillig til tjeneste i Waffen-SS i 1944, da han var 17 år gammel.
Takk for din kjærkomne respons på minn bokanmeldelse. Alltid kjekke beskjeder å motta. Joda, du har helt rett: Günter Grass's tilståelse i 2006 kom nok som et sjokk for mange av hans litterære tilhengere og det pussige her er at du treffer den nerven hos meg som fikk meg til å lese Blikktrommen om igjen. Uten at dette førte til noen forringelse av hans verk (for min del), men skuffende nok, satte den heller ikke under et nytt lys. Men verdien av mennesket Günter Grass sank nok noen hakk etter disse for de fleste sjokkerende opplysningene. Mange med meg fortsatte med å lese mer av hans produksjon etter Blikktrommen, særlig fordi han i intervju etter intervju fordømte Nazismen og alt den stod for. Og kanskje ingen roman om Tyskland under Nazismen satte så dype spor som nettopp Blikktrommen.
Men så har vi muligens mer enn vi aner sett mer bak bøkene for å se nærmere på deres skapere både før , men kanskje særlig etter Grass' "svik" i 2006.
Her hjemme skal vi ikke lenger enn til Knut Hamsun. Da jeg som ganske ung leste Pan, slo noen linjer sterkt inn i mitt unge sinn: I kap. XX kan en lese" Velsignet være livet og jorden og himlen, velsignet være mine fiender, jeg vil i denne stund være min værste uven nådig og knytte hans skorem......Og jeg ttenkte: Kunne en som skrev slik være nazist og i tillegg landssviker.?
Senere bevisstgjøring av hans ego overbeviser meg : Han var det! Særlig brevene fra ham i senere utgitte samlinger (særlig) og de mange biografier om ham levner ingen tvil.
Men så kommer spørsmålet: gjør det ham til dårligere forfatter av den grunn? Samme spørsmål kan settes ved GG. Blir hans forfatterskap med Blikktrommen som et slags "fyrtårn" mindre leseverdig av den grunn vi nå vet om ?
La meg raskt legge til at jeg skrev min anmeldelse av boken med kunnskap om hans "svik" i minnet, men ikke i "pennen".
La meg helt klart si at jeg heller ikke tror du med denne opplysningen har tenkt på noen måte å forringe hverken ham eller hans mesterverk. Din opplysning er likevel ikke mindre korrekt og sikkert gått hus forbi hos mange. Og du har rett i det jeg tror er årsaken til du nevner det. Boken blir (bør bli i alle fall) mer interessant etter den avsløringen Grass (av en eller annen grunn fant det for godt å komme med i 2006).
Takk Odin at du holder en slik kontakt med en annen bokelsker. Slik bør det fungere. Og da jeg har så lett for å ro meg ut på viddene, må du endelig korrigere meg eller komme med spørsmål om du ikke helt forstår mitt poeng i dette.
Videre god lesing!
Takk for en lang og grundige tilbakemelding Rolf.
For å begynne med Grass. Hans avsløring gjorde boka mer forståelig for meg, men ikke dårligere. Oskar Matzerath er jo i deler av boka i uniform, i Hitlers hær, som en form for entertainer. Samtidig som han oppretter sitt antinazistiske standpunkt han så ypperlig markerte mens han sto under tribunen og trommet Jimmy the Tiger så hele naziparaden gikk i oppløsning - slik jeg - og jeg regner med de fleste - tolker han. Jeg tolket boka på nytt etter 2006; fremdeles et klart antinazistiske verk, men langt mer som en unnskyldning og en fortolkning av hva Grass faktisk sjøl hadde gjort, og kanskje ikke minst, hva han ønsket han hadde gjort.
Som 18 åring stod jeg på Kruså grense mellom Danmark og Tyskland med tommelen i været og soveposen og andre eiendeler i en grønn armysekk med norsk flagg. Jeg fikk rask lift med en tysk familie som skulle til Bremen. De insisterte på at jeg måtte overnatte i hjemmet deres, og var svært hyggelige. Mannen stoppet fordi han så flagget. Han ville på denne måten be om unnskyldning for å ha vært flere år i Trondheim under krigen, men hadde kun spilt i musikkorkester, og vært sympatisk innstilt til den norske motstandsbevegelsen. For meg var det greit da. For meg var det mer enn greit. For min far hadde det nok ikke vært like greit. Han satt et år på Berg. "De stjal ungdommen vår", sa han. Når han var med meg i traileren til Tyskland spurte han alltid om lov til å skjelle ut folk som oppførte seg dårlig. "Hun er i rett alder". "Greit for meg", sa jeg, "jeg venter i bilen til du er ferdig".
Dette var en avsporing, men leder over til Hamsun, og mer generelt: har forfatterens ideologiske/ politiske/ holdningsmessige/ (flere?) standpunkt noen betydning for bøkene og forfatterskapet? Gjør det henne til en dårligere eller bedre forfatter? Jeg har vansker med å se at det ikke har betydning, fordi jeg ser forfatterjobben som to sammensatte deler. Den ene delen, å beskrive slik at leseren opplever, å komponere uvanlig; det tekniske, den andre delen, retningen. Innholdet. Hvor vil du? Hvorfor skriver du? Form og innhold for å forenkle.
Jeg har lest 10 - 15 Hamsun bøker, og skal lese flere. Han skriver godt – personene er levende, har dybde og troverdige - men jeg synes også han mangler noe, og dette noe definerer jeg som en grunnleggende kjærlighet til det folket han skriver om. Han beskriver enerne, de som kommer seg fram, de som kommer seg opp, og han gjør det på en leseverdig måte.
For å kunne hevde deg som forfatter må du skrive, skrive, trene, ha talent. Men hva kan du om livet og folkene du skal skrive om? Hvor mange turer over Alpene har du gjort, hvor mange krangler med det korrupte italienske politiet har du hatt, og hvor dyp forståelse har du for lojalitet, mot, organisering og kampkraft? Rettferdighet, empati, sympati. Hvem skriver du for og hvorfor?
Hvis man sitter hele livet sitt og skriver blir man (antageligvis) teknisk dyktig. Samtidig kan man lese andre forfatteres beskrivelse av verden. Havet, døden og kjærligheten er igjen inn. Det er jo igjen populært, fordi det er et udødelige tema, mens klassekamp er ut. Å flette inn litt Dostojevskij, vise at man har lest Odysseen, Don Quijote og Moby Dick er viktig.
Men folk har forskjellige behov for åndelig føde etter hvor i samfunnet, og ikke minst, i hvilket samfunn de befinner seg. Maslows behovspyramide kan gi en indikasjon. (Noen sier de ikke leser bøker lenger nede - og dermed er problemstillingen ikke aktuell). Man kunne jo også tenke seg å plassere verdens forskjellige samfunn i en slik pyramide. Så hvem man skriver for har betydning for hva man skriver, og for disse valgene mener jeg forfatterens standpunkt betyr noe.
Hva er den beste litteraturen? Formdelen kan man nok med en viss grad bedømme noenlunde objektivt, men innhold og retning avhenger i stor grad av flertallskulturens syn.
Jeg leser Pelle Erobreren for tida. Ei bok Hamsun aldri kunne skrevet.
Hei igjen, Odin..
lovet jeg deg en videre utdyping fra min side på dette "bunnsolide" svaret ditt til meg. Føler det fortjener mer. Ikke at jeg tror jeg er faglig sterk nok til å måle meg med din innsikt.
Først din far. "De tok vår ungdom". Men som du sier mange av , faktisk de fleste av de tyske soldatene ønsket ikke å være her. De var vanlige soldater og de var ikke personlig onde, kanskje noen ble det av det miljø som omga dem i 5 år. For å prøve å kommentere dette bedre: Interessert i historie som jeg er, klarer jeg ikke lenger å bivåne dokumentarfilmene fra USA, England eller Australia, som jeg har en mengde av når det gjelder 2.verdenskrig, blir jeg både irritert og forbauset da de engelsktalende kommentatorene konsekvent omtaler tyskere , som oftest hærens soldater som the Naziies. Bare en liten bande var det, de fleste ble sterkt foraktet av til og med offiserer på høyt plan. Så ditt eksempel med tyskeren som ville unnskylde seg på den måten han i det gitte øyeblikk han kunne overfor en nordmann, selv om han intet galt hadde gjort! Likevel vi kan ikke dømme din far, for vi kan ikke sette oss inn i hans oppfatnoing og hans lidelser under de tyske okkupanter.
Jeg ble født i 1944 da mine foreldre lå i dekning fordi de tilhørte Milorg eller hva det nå var.
Derfor ble jeg heller forbauset da jeg i ca 11års alderen ble gitt det råd å bytte ut Hardyguttene med mer moden litteratur. Enda han aldri la skjul på at han anså Hamsun som landsforræder ba han meg å starte med Sult. Siden har jeg lest alt av denne forfatter og oppfattet ham som en av de største, ikke som menneske, men som litterat. Først i senere tid da jeg pløyet meg gjennom hans enorme brevsamling, ser jeg klart at hos ham satt det dypt. Likevel har jeg nå funnet fram til hans Mysterier fordi boken er som Hamsun selv , et mysterium.
Men jeg er enig med deg: Selvfølgelig (min mening) ligger det noe av egne opplevelser , et "alter ego" inn i mellom det andre i en hver bok av enhver forfatter. (Spesielt kanskje hos Dostojevskij som jeg oppfatter du tar opp litt sarkastisk i din avrunding. Jo, jeg har lest mye Dostojevskij, men ikke Odysseen (Er det ikke noe med Homer og Illiaden?), og Moby Dick kun som tegneserie (Illustrerte klassikere). I parantes bemerket er jeg glad i hans samtidige Tolstoj, Turgenev, Tsjekov, Gogol m.m. Men jeg skjønner godt hvor du vil hen.
Mazlovs Pyramide har jeg sett før, uten å legge for meget vekt på den.
DU har meget rett i t en som skriver må ha kunnskap, faglig, geografisk,, historisk m.m. om det han skriver sin historie innenfor. Han må kjenne det som ligger inni tids-rammen.
Talent? Jo, som i alt ellers om du vil prestere noe. Men ellers tror jeg øvelse, gjør mester, altså skrive og skrive, eller som idrettsutøver ville sagt: trene, trene og atter trene.
Min digresjon denne gang får bli en kommentar til meg fra en for tiden etterspurt forfatter, Paulo Coelho:"Rolf, jeg misunner dem som kan tegne, "Da svart jeg ham (på engelsk): Klarer du ta en penn å skrive stor bokstav A?, Herr Coelcho?, Ja ser du da ikke at dette like gjerne kunne vært utkast til for eksempel mønet på et hus? Så dersom du er så hjelpeløs, noe jeg ikke tror du er, så ta det hele derfra. Dette skjedde ved et uhell på Facebook, og jeg angrer. For jeg har fått en hel del henvendelser fra ukjente mennesker på alle mulige -for ikke å si umulige språk om jeg vil lære dem.....tja, jeg er egentlig ikke sikker. Men, jeg tror både han og du forstår hvor jeg vil hen(?). Men som sagt nok en digresjon fra meg.
Jg ga en av hans bøker en nokså knusende kritikk for ikke lenge siden. Det kan være tilfeldig, men hans daglige innlegg til meg på Facebook (sammen med tusenvis av andre, selvfølgelig, stoppet brått opp. Tilfeldigheter? Eller som Hamsun ville flettet det inn: "Mysterier"?. Jeg ber deg Odin lese denne bok av Hamsun nok en gang, og meget nøye. Hans nære medhjelper under rettsoppgjøret , skriver at av alle bøker som siden er skrevet om gåten Hamsun, mener at i denne boken ligger svaret, selv om den er aldri så tidlig i hans forfatterskap. OG det mener denne professor (Gjærlof?) må være et genis verk, altså skrive sitt eget liv inn i en roman så uendelig mange år før hans løpebane egentlig hadde begynt på ordentlig. Nå er jeg spent på om du ser noe av det samme i denne bok som denne kjente professor mente å finne.
Ellers vil jeg få avslutte med at jeg er atter er enig med deg i at behovet for åndelig føde er meget forskjellig blant oss. Heldigvis vil jeg si. Og det ser du sikkert?
Med vennlig hilsen
og takk for ditt berikende og kyndige skriv , nok en gang.
Et fint resyme av boka. Mange år siden jeg leste den,men etter det du skriver husker jeg den godt. Kanskje det er tid for å lese den om igjen.
Sist sett
