Bokelskere.no

Mulig jeg er litt uoppvakt her, men følgende vekket min nysgjerrighet: "å leve som bipolar". Hva er det?

Alt er fantastisk, man er genial, ingenting er farlig, alt bør prøves, ingenting er feil, alt er en lykkepille, masse energi, som å være hyper, alt er kanskje morsomt og helt vilt bra. Fra min side tror jeg det er blodsukkeret på topp for dem som har spist mye sukker, man tåler omtrent ingenting, for så blodsukker faller totalt ned igjen på bånd hvor alt er forferdelig, alt er kjedelig, alt er dødt, man vil bare dø, ingen verdt å leve, ingen bryr seg, ingen forstår, alle er onde, alle er truende, alt blir misforstått, hat, dårlig samvittighet, man gjør bare feil, agresivitet, lite energi, sinne handlinger, forvirring, konsentrasjons vansker.
Ah.. vil skrive egen bok en dag! Har så mange psykiske lidende venner og hvor jeg selv lider av en hormonforstyrrelses sykdom som jeg kjenner igjen i de med en autistisk lidelse. Det er kroppen som lider, tror det er mangel på vitaminer som har ødelagt kroppen, feil kosthold, indre overvekt og svingende blodsukker.. man fungerer ikke normalt. Har alt veiledet en Schizofren venninne til normalt fungerende, hun var på psykiatrien nesten i et halvt år med medisinering. Men det vare jo bare vitaminene jeg anbefalte og kosthold som virkelig ga henne bedringer. Medisiner gir jo mer vitamin mangel så det missliker jeg sterkt. Å virkelig bli hormonell forstyrret gir lett symptomer som å være litt bipolar og schizofren.. det gjelder alle! Er bare forskjell på gradene av følsomhet. Medisiner hjelper for en liten tid, men samtidig ødelegger det bare mer, så når man slutter på dem er det fort gjort å falle tilbake, og enda blir verre. ÅÅh, psykiatrien skal bare ha pengan sine, de liker jo at folk er syke og at de kommer tilbake, da tjener de jo mer penger på dem!!

Er man bipolar så er man manisk depressiv. Man skifter mellom å ha mani og deretter å falle ned i depresjon og omvendt.