Da er vi kommet til Natt uten måne fra 1942 i vår felleslesing av John Steinbeck.
Leseperioden er fra fredag 25.10 til fredag 8.11.
Handlingen er lagt til annen verdenskrig, til en liten (norsk?) by som okkuperes av tyskerne.
Jeg siterer fra Rolfs fine omtale: ”En by et eller et land kan aldri okkuperes. Dvs. om man vinner en krig, vil man alltid være fiender i den by som man inntar. En kan oppholde seg der som seierherrer, men hva får man igjen for det? (…) Om det skulle lykkes dem å vinne krigen, kan de aldri vinne freden. På okkupert land er de ensomme, fortrengte, fiender rett og slett. Og det vil de være sitt liv ut. Så hva var da vitsen med å okkupere? De hadde hatt det bedre der de kom fra, for der var de jo blant sine egne. Her er de for intet å regne, annet enn Fienden. Mesterlig skildrer Steinbeck dette i denne, merkelig nok, kanskje minst kjente av hans bøker."
Alle synspunkter og kommentarer er velkomne!
God lesing alle sammen!
Her finner du omtaler, sitater og andre diskusjoner om Natt uten måne.
Og The moon is Down - omtaler og sitater.
Her er samletråden John Steinbecks forfatterskap – felleslesing. Det er fint å bruke denne tråden til innlegg som går mer generelt på Steinbeck og hans forfatterskap.
Viser 71 svar.
Hei, og for all del: God morgen!
Måtte rote fram min 3 år gamle omtale av "Natt Uten måne" av John Steinbeck og derved ble jeg-først nå- oppmerksom på at du henviser til denne i en tråd om felleslesing av bøker av Steinbeck for et års tid siden. Denne felleslesingen gikk meg hus forbi, fordi jeg da var på en tid på et (vakkert!) sted hvor vi skulle greie oss uten internet, mobiltelefon etc. Det var ikke vanskelig , for dekning fantes ikke for noe.) For meg en herlig reise, men jeg gikk glapp av Steinbeck, som paradoksalt nok er min klare favoritt blant utenlandske forfattere. Men nok om det, for all del. Grunnen til at jeg fant frem til min 3 (!) år gamle bokomtale, var fordi jeg måtte se om jeg virkelig hadde antydet at det var en norsk by Steinbeck brukte som bakteppe i denne viktige boken- for ham og hans forfatterskap- og for leserne i samtid, og for oss , lesere i ettertid.
I går kveld kom jeg til å bla gjennom noen gamle årganger av bilde og reportasjebladet Aktuell.
Og der ble det avslørt: Det var Norge John Steibeck hadde i tankene. Kanskje andre allerede har fått med seg; jeg nevner det likevel for sikkerhets skyld_om ikke annet for spesielt interesserte : Reportasjen jeg leste fastslo (med fotos ) at Steinbeck ble tildelt Kong Haakon VII's frihetskors for sin innsats for Norges sak under krigen, gjennom denne romanen (1942) - samt sin innsats for vårt land som krigskorrepondent-, like etter krigen. Han kom til Oslo for å motta den, og fikk den overrakt av kongen selv! Bildereportasjen er fra Grand hvor forfatteren og kongen sitter og har en "hyggelig passiar". Det kommer også frem, at om boken selv om den kanskje ikke var mye lest til den tid, hadde kong Haakon VII lest den, og han var aldri i tvil om at
det var en by i Norge John Steinbeck brukte som bakteppe for romanen.
Så vet vi det, vi som var i tvil. Først nå , Lillevi får jeg altså takket deg for at du siterte fra min fine (dine ord!) omtale av denne romanen av John Steinbeck, en av de viktigste han kanskje skrev-også med hensyn til egen kariére, men likevel kanskje en av de minst leste.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Den reportasjen i Aktuell skulle det gjerne vært moro
for andre Steinbeck-interesserte å se i faksimile
(her dukker det visst opp en til av dem) -
kanskje en bloggmester kunne re-reportere reportasjen,
sitere bilder og gjengi stemningen?
Dere som kjører egen bibliofilblogg - noen frivillige?
Hei Rolf.
Du gjentar en offentlig norsk "sannhet" som ikke er korrekt.
Steinbeck skreiv Natt uten Måne på oppdrag for organisasjonen som seinere blei CIA. Hans første utkast til boka handla om en amerikansk by som blir okkupert av en brutal okkupasjonsstyrke. Sjefene hans i FIS (Foreign Information Service) avslo stykke med følgende begrunnelse: "many people might think this an admission that we might be defeated, and this would have a devestating effect on morale."
Om denne refusjonen og om hvilket land boka beskriver sa Steinbeck:
"my friends from the various resistance groups, Norwegians, Danes,
French, Czechs, who had furnished my manuscript, were outraged at the
decision. At that time no account of the process of occupation and
resistance had been written. Why not, my friends suggested, change the
scene to an occupied country? The book might hurt American morale,
they said, but it would be good for the morale of the resistance men.
And so I placed the story in an unnamed country, cold and stern like
Norway, cunning and implacable like Denmark, reasonable like France. I
did not even call the Germans Germans but simply invaders."
At Norge med kong Haakon i spissen seinere mener boka er skrevet om oss gjør det likevel ikke sant.
Mer om dette kan leses i boka John Steinbeck, writer av Jackson J. Benson
Hei Rolf.
Er du enig med meg i at dersom en forfatter lager en karakter, og sier at denne karakteren bygger på tre levende modeller, og den ene modellen i ettertid sier at forfatteren har skrevet en bok om han, så blir ikke dette sant?
Min påstand er at når Steinbeck sier han tok karaktertrekk fra Norge, Danmark og Frankrike til landet i Natt uten måne, så blir det ikke sant at boka handler om Norge?
Hei igjen Rolf.
Jeg har ikke hatt NOE ønske om å kritisere deg personlig, snarer tvert i mot. Du bidrar med en masse flott kunnskap. Jeg skreiv også innledningsvis at du gjentar en "offisiell norsk sannhet". Min eneste agenda har vært at jeg mener ny kunnskap viser at denne myten er feil, noe som blei drøfta under felleslesninga om Steinbeck.
Ut over det har jeg ingen subjektiv interesse og avslutter min del av denne diskusjonen oss i mellom her.
Jeg har fått deltatt lite i samtalen rundt Natt uten måne av utenforliggende grunner (jobb). Leste den våren 2012, i likhet med resten av bøkene vi har igjen på felleslesinga.
Dengang likte jeg den godt, og har gitt den en femmer. Begrunnelsen da var den klare holdingen mot undertrykking og overgrep han får så godt fram. På linje med Marit her. Folket vil seire.
Gjennom felleslesinga er jeg blitt mye bedre kjent med Steinbeck, og gjennom alle innlegga til dere andre leser jeg nå bøker med et breiere blikk. (Leser akkurat nå Cannary Row for andre gang og har begynt å irritere meg over oversettelsen - som jeg ikke la merke til forrige gang, he, he.
Hva i all verden betyr for eksempel "Mr. Rattle drakk seg full hver lørdagskveld, og bilen fikk holde for."? Holde for??? side 67)
Dengang visste jeg ikke at Steinbeck fikk inspirasjon til Natt uten Måne gjennom diskusjon med norske, danske, franske, tsjekkiske og andre flyktninger/motstandsfolk som var i USA. Nå veit jeg også at han skreiv boka med det uttalte mål å styrke moralen i motstandskampen i okkuperte land, og lot boka få kjennetegn fra Norge, Danmark og Frankrike (Tsjekkoslovakia hadde svært begrensa med havner mot havet). På den bakgrunn synes jeg han løser oppgava med naturbeskrivelsene på en smart måte. Vi ser landskapet gjennom vinduene, under snøen som laver ned. Det blir såpass generelt at dansker, franskmenn osv kjenner seg igjen. Dermed er jeg som Lillevi uenig med Jostein at dette blir en svakhet.
At "boka er skrevet om Norge" har festa seg skyldes vel i hovedsak at Steinbeck fikk medalje for boka fra Norge i 1946.
Jeg synes imidlertid Jostein bringer inne et verdifullt poeng med Fyrsten (som jeg har begynt på uten å lese ferdig tre ganger på 15 år.) En okkupant får aldri fred.
Men dette er også problematisk. Dersom den okkuperte er for svak - eller det bare føres passiv motstand blir vel heller ikke okkupasjonen slutt? Palestina - Israel fra 1946 til nå er vel et vondt og nært eksempel for mange av oss?
Det var også vesentlige forskjeller mellom de okkuperte land. I Norge flykta kongen og regjeringa til England. Den danske regjeringa blei sittende etter okkupasjonen helt til 23. august 1943 og lot kommunistene interneres i Horserødleiren. Norske kommunister drev tidlig aktiv motstand, blant annet sabotasjen fra Osvaldgruppa til Asbjørn Sunde (Spania - Tom Joad/ Cicil McKiddy) og Pellegruppa - som Max Manus i ettertid fikk æra for). Hvor går grensen? Danmark har noen ypperlige bøker om dette av Madsen, Scherfig og Kirk. Min klare favoritt er Frydenholm.
Flere biografer sier mye av kritikken mot Steinbeck har vært politisk. Enten fordi han skreiv Vredens Druer, eller fordi han ikke skreiv den igjen og igjen.
En mer politisk vurdering er derfor at den passive motstanden i Norge ikke ville kasta ut nazistene uten aktiv krig andre steder. (De to største bidragsyterne var Sovjet hvor 10 millioner militære og 17 millioner sivile blei drept og Frankrike med en halv million militære og 250 000 sivile. USA mista også en halv million militære, men få sivile. Man tar sjelden med Kina hvor 3,8 millioner militære og 16 millioner sivile døde i krigen mot Japan fra 1937 til 1945. Alle tall fra Wikipedia).
Jeg oppfatter ikke Natt uten Måne som propaganda for ei passiv linje, men som en kamp mot okkupanter. Min onkel forteller at i hjembyen vår ville noen reise til Nord Norge for å slutte seg til den aktive motstandskampen da Sør Norge blei okkupert, mens andre ville kjøpe seg en hammer og tjene penger på å bygge flyplass for nazistene. Natt uten Måne tar standpunkt.
Et lite sidespor, Odin:
Hva i all verden betyr for eksempel "Mr. Rattle drakk seg full hver lørdagskveld, og bilen fikk holde for."? Holde for??? side 67)
Å "holde for" er veldig gammeldags, det er vel knapt noen som bruker det uttrykket lenger(?) - men det betyr å ta støyten. I Steinbeck-oversettelsen er situasjonen at Mr. Rattle går på fylla, og det går utover bilen hans. Formodentlig et graverende tilfelle av rattfyll der, altså. Eller snarere en serie graverende tilfeller...
No måtte eg springe og hente mi utgåve av boka, Fredhøis Forlag 1989, omsatt av Helge Skolem. Der heiter det "Mr. Rattle drakk hver lørdag kveld, og det gikk ut over bilen." Så det virker som om du er ganske presis med forklaringa di av uttrykket.
Så fint - da regner jeg med at jeg har opparbeidet meg cred til neste gang jeg er frempå? ;P
Alt du skriv heretter blir tatt for god fisk utan nærmare kryssjekking!
Kremt, kremt, dette er altså en tråd om boken Natt uten måne, og jeg har lett febrilsk etter en Mr. Rattle i den. Så oppdager jeg plutselig at det er Cannery Row du og annelingua snakker om...
Og du mener fortsatt at annelinguas mangslugne utspill ikke krever nærmere sjekk??
Jeg tillater meg å svare på vegne av Jostein:
JA!!!!
;P
Oi - neimen, du hadde visst ytret deg allerede du, Jostein. Jeg ser deg nå, rett nedenfor her!
Ha, ha, ha! Selvfølgelig!
Dei beste diskusjonstrådane her inne er etter mitt syn dei med mange digresjonar, artig å sjå korleis eit tema kan trigge diskusjonar om heilt andre ting. Denne gangen var jo digresjonen til og med relevant, i og med at vi hoppa over til ei anna bok av same forfattar.
Ang korvidt eg alltid meiner det eg skriv, så vil eg støtte meg på Piet Hein:
Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig
Jeg må vel nesten innrømme at jeg ikke tenkte over at vi (ikke jeg! ikke jeg! det var Odin!) hadde hoppet over til en annen Steinbeck-bok enn Lillevis tråd handler om. Men digresjoner er nå uansett min disiplin da - nærmest en paradegren.
Det er greit. Jeg kan alltids holde for!
Ooo - nice one! :D
"Men digresjoner er nå uansett min disiplin da - nærmest en paradegren."
I know :-)
Jeg er likevel imponert over hvor umerkelig dette tittelskiftet skled gjennom ...
Den laurbærkransen tror jeg Odin skal få lov å henge om halsen. Jeg er i toppsjiktet hva digresjoner betreffer, falsk beskjedenhet hører ikke hjemme her - men den elegansen han her utviste... hvordan han sporet tråden over på annen bok så selv ikke trådstarter luktet lunten... jeg bøyer meg i støvet, Odin fortjener plassen på toppen av pallen denne gangen. Mesterlig taktikk - han fintet ut meg også, som sagt!
Det kan jeg uten videre si meg enig i! Og jeg regner med at dere begge forsto at innlegget mitt var ment som en spøk :-)
Fornøyelig fornyelse av halvgammel tråd!
Med Ukjent soldat friskt i minnet finner jeg paralleller til Natt uten måne!
Takk for fine synspunkter, Odin. Bare et kort kommentar i all hast. Du skriver:
”Dersom den okkuperte er for svak - eller det bare føres passiv motstand blir vel heller ikke okkupasjonen slutt? Palestina - Israel fra 1946 til nå er vel et vondt og nært eksempel for mange av oss?”
Situasjonen er (som jeg ikke tviler på at du vet) at Israel har ualminnelig sterke venner. Uten USAs massive støtte kunne neppe Israel opprettholdt okkupasjonen av Palestina. Også dette forholdet omhandler Machiavelli: ”.. den som har en god hær, vil alltid ha gode venner”.
Jeg vil sterkt anbefale deg å fullføre Fyrsten. Boken er forholdsvis grei å komme igjennom, men krevende å få den fulle forståelsen av. Interessant samfunnsanalyse, som jeg tror du vil ha glede/nytte av.
Takk for interessant kommentar Lillevi. Fyrsten står klar, og nå tikket det inn melding på sms at landpostbudet er på vei med "Carol and John Steinbeck" av Susan Shillinglaw.
God helg til dere alle!
For de som måtte være interessert, har jeg funnet en masteroppgave fra Universitetet i Oslo, skrevet av Merete Rud som heter "Translation and War: Steinbeck's The Moon is Down and Natt uten måne.
Hverken webadressen eller websiden den står på lar seg lenke, dessverre, men hvis du googler inn tittelen eller deler av tittelen finner du den. Et lite stykke ned på siden finner du en PDF-fil som du kan åpne.
Den skal helt klart leses ved anledning. Tusen takk, Gretemor!
Så bra! Eg prøver å lenke her, fungerer det?
Supert, Jostein, jeg fikk det ikke til.
Ja da, Jostein, det fungerer aldeles utmerket!
Som flere av dere andre, likte også jeg The Moon i s Down, og i likhet med Marit Håverstad, var jeg denne gangen i tvil.
Selv endte jeg imidlertid med å trille en firer på terningen. For selv om boken etter min mening er bra, og grepet med dialoger fungerer fint, synes jeg den er den definitivt svakeste av de Steinbeck-bøkene jeg har lest, både i felleslesingen og tidligere. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det har noe å gjøre med at jeg opplever at den mangler det lille ekstra som jeg ellers synes særpreger hans forfatterskap.
Jeg var i tvil denne gangen -men endte opp med femmer på terningen. Mest på grunn av personskildringene, som i første omgang kan virke litt overfladiske og sjablong-aktige fordi vi bare blir kjent med dem gjennom dialogen. Men etter hvert - via omveger - fornemmer vi jo menneskene under overflaten: Den tøffeste av okkupantene er egentlig den som er reddest av alle; obersten er en desillusjonert kriger som av erfaring vet at "seieren" bare fører til nok et nederlag; borgermesteren er den suverene strategen på denne krigsscenen ...
Og så greier jeg selvsagt ikke å se bort fra Steinbecks åpenbare bidrag til kampmoral: Folket skal seire!
Etter min mening en bragd - å skape personer av kjøtt og blod nesten utelukkende ved hjelp av dialoger!
Obersten, det var vel mannen med minner (jeg finner ikke de sitatene jeg tenker på i farten).
Noe av det som slår meg hver gang jeg åpner en ny Steinbeck, er at jeg trenger tid, en del sider, for å komme inn i den. Ikke bare i handlingen, men for å finne grunntonen. For meg sier dette noe om spennvidden i dette forfatterskapet. Om en imponerende evne til å finne ulike virkemidler i ulike historier.
Jeg likte denne boken svært godt. Foruten å være vidunderlig kortfattet bekrefter den tanker jeg har gjort meg etter nylig å ha lest Gunnar Sønstebys "Rapport fra nr. 24" og Oliver Langelands "Dømmer ikke". Alle bøkene omhandler til en viss grad mekanismene som utløses ved okkupasjon, både for enkeltmennesker, grupper og land. Og jada, Machiavellis "Fyrsten" er allerede bestilt på biblioteket. Den ene boken fører til den andre som fører til den tredje som...
Jeg likte også denne boken svært godt! Jeg har prøvd å utdype synspunktene mine i et svar til Josteins omtale - som jeg faktisk er uenig i.
Ønsker deg lykke til med Fyrsten, Ingunn! Leste den for første gang tidligere i høst. En bok som for så vidt er lett å lese, men krevende å forstå til fulle (noe jeg på ingen måte påstår at jeg gjør). Absolutt interessant. Vil gjerne høre hva du synes.
Forresten, hva betyr "innett"? Eller er det bare en vrangoversetting?
Innett betyr innbitt, sammenbitt, inderlig. Uten egentlig å ha belegg for det, oppfatter jeg et innett sinne som et inderlig sterkt sinne, uten at man nødvendigvis gir høylytt uttrykk for det.
Se der, jeg kommer til å bli en utdannet og kultivert kvinne av å være med på denne felleslesningen! Takk for svar!
Du har nok rett i det, Lillemor, for i tillegg til innbitt, sammenbitt og inderlig, kan innett brukes i betydningen undertrykt - f.eks. undertrykt harme.
Side 68 og jeg er helt grepet av hvordan han klarer å ramme inn en så mektig følelse som hat uten å bruke de helt store ordene! Nå har jeg også vent meg til hvordan han skriver denne boka, og i stede for å "bli litt så der" av at han til tider beskriver personer og handlinger overfladisk, er dette nå begynt å "trigge" meg litt. Jeg blir med en gang nesten på vakt og prøver og forstå hvorfor han skriver så nonchalant og hva det er som ligger under overflaten.
Det har jo gått litt sport i å utbrodere bakgrunnen for titlane på Steinbeck sine bøker, så derfor dette innlegget.
Innledningsvis, tittelen gav meg ein heilt irrelevant assosiasjon. Moon = lunatic, og down som i Downs syndrom, altså to tilstandar som antyder mangelfull mental utvikling eller balanse. Men eg veit jo sjølv at dette berre er tøv i denne samanhengen, og ber om orsaking for at eg plagar dykk med dette innfallet.
Den engelske wikipedia-sida for boka forklarer at tittelen er henta frå Shakespeare sitt teaterstykke Macbeth. Innleiinga til scena der Macbeth gjer seg klar til å myrde kongen ei mørk natt, startar med ein kort samtale mellom to andre av karakterane i mørkret:
Banquo: How goes the night, boy?
Fleanch: The moon is down; I have not heard the clock
Banquo: And she goes down at twelve,
Fleanch: I take 't 't is later, sir.
Banquo: Hold, take my sword ...
Med skam å melde, så har eg ikkje lest korkje dette stykket eller noko anna av Shakespeare. Eg kjøpte "The Complete Works, Annotated" for eit par tiår sidan, eit monster på 2364 tettpakka sider som har kika truande på meg frå bokhylla heile tida sidan. Derfor har eg syltynt grunnlag for å spekulere i kvifor Steinbeck valde denne tittelen på boka.
Men altså; eg oppfattar starten på scena som mørk og truande, omlag som stemninga i Steinbeck sin bok. Og scena leier opp til mord på kongen, altså ei maktovertaking. Maktovertaking er også eit tema i Steinbeck sin bok, først ved invasjonen, og deretter folket sin motstand som ugjendrivelig vil føre til ny maktovertaking.
Som nevnt, her er eg på tynn is, men det er det beste eg har å kome med.
Alltid artig å fabulere over titlene.
Min pappa var flyktinglos under krigen. De lå i dekning på Hvaler og ventet på, ja nettopp - en "natt uten måne”, så de kunne seile over til Sverige uten å bli oppdaget.
Også i Steinbecks bok flykter mennesker over havet om natten. Og mye av motstanden og sabotasjen foregår jo i måneløse (eller overskyete) netter. Om dette har noe som helst med tittelen å gjøre, er kanskje tvilsomt. Bare en digresjon som plutselig slo meg.
Vår venn har åpenbart vært inspirert av William Shakespeare når han navnga sine bøker. Et lite sidesprang: jeg leste Vår misnøyes vinter innimellom i felleslesingen, og fant følgende:
"Nå er vårt mishags vinter vendt med glans
til sommer, takket være solen York."
Fra Richard III, 1. scene.
Når jeg tenker på tittelen "Natt uten måne", så tenker jeg på de mørke sidene i oss mennesker.
Jeg er ikke med i denne lesesirkelen, men har fulgt kommentarene her med stor interesse. Her er noen muligens irrelevante "fun facts", med håp om at innblandingen ikke blir tatt ille opp :-)
- Steinbeck navnga hverken okkupant eller okkupert i boka, men allerede da den kom ut ble det nok alment antatt at det var (den da pågående) okkupasjonen av Norge han skrev om. Faktisk er det okkuperte landet navngitt "Norway" på flere senere "baksideblurb".
- Mange (de fleste?) eksilnordmenn leste boken som et støtteskrift. I den grad at Steinbeck i 1946 ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors.
- Selv om boken i ettertid er blant Steinbecks mer obskure verker, ble den under krigen vidt oversatt og var svært populær. Illegale kopier ble smuglet inn i okkuperte land. Det påstås til og med at selveste Churchill skal ha blitt inspirert til bestemte operasjoner etter ha lest boken.
- Romanen ble på utgivelsestidspunktet i USA først og fremst oppfattet som krigspropaganda (og var det nok i noen grad også - Steinbeck hadde et uttrykt ønske om å støtte "the war effort"). Men den fikk ikke unison pris i hjemlandet. Tvert imot fikk den sterk kritikk fra flere hold. Ikke minst fordi okkupantene ble framstilt som for menneskelige!
Denne ”lesesirkelen” elsker innblandinger!
Ett spørsmål bare – hva mener du med "obskur" i denne sammenhengen? Jeg er ingen Steinbeck-kjenner; har ikke lest én eneste biografi. Ut fra de titlene jeg har lest, oppfatter jeg at Steinbeck utforsker menneskenaturen, våre tanker, følelser og handlinger, og ikke minst hva som driver oss til å handle som vi gjør i ulike situasjoner. Så også i Natt uten måne. I denne er scenen møtet (i mangel av et bedre ord) mellom okkupant og de okkuperte. Det er slik jeg leser Natt uten måne og finner den interessant, gripende og tankevekkende.
Når du skriver ”Selv om boken i ettertid er blant Steinbecks mer obskure verker”, hva sikter du til da? At den er moralsk tvilsom, aparte eller noe annet? Har det med forfatterens motiver å gjøre?
Hvilke andre verker at Steinbeck mener du gjør seg berettiget til å kalles obskure?
Frå bokmålsordboka:
obskur a1 (gj fr fra lat. 'mørk')
1 lyssky, moralsk tvilsom
o-e forretninger
2 lite kjent
en o- maler
3 mørk
Eg las geitebukkeskjegg sitt innlegg som at det var tyding nr. 2 han sikta til, medan eg får inntrykk av at du har oppfatta det som tyding nr. 1. Venter i spaning på avklaring frå geitebukkeskjegg.
og der kom avklaringa medan eg skreiv på forrige innlegg ....
obskur i betydningen "lite kjent" :-)
Supert, Jostein. Her lærer vi stadig noe nytt!
Jeg har heller ikke lest Macbeth, eller Macchiavelli for den saks skyld, men ble som Marit Håverstad nysgjerrig på det med den norske tittelen. Jeg sjekket derfor Bokhylla.no, hvor det ligger en rekke ulike utgaver av Mackbeth. Ettersom Steinbeck skrev The Moon is Down i 1942, konsentrerte jeg med om følgende utgave: William Shakespeares dramatiske verker. 8 : Troll kan temmes ; Othello ; Macbeth, (Utgitt: Kristiania/Oslo : Some, 1942) hvor det står å lese i annen akt, første scene:
Banquo Hvor langt på natten lir det?
Fleanse Jeg har ikke hørt klokken slå. Men månen har gått ned.
Banquo Og den går ned ved tolv.
Fleanse Det lir nok lenger
Banquo Stans, ta mitt sverd! …
Svaret på om den norske tittelen er sitat fra en norsk versjon av Macbeth er altså nei.
Flott at du legger ut spor for oss andre! Macbeth har jeg ikke lest, men i løpet av studiene for en mannsalder siden var vi innom Shakespeare og hovedinnholdet i mange av stykkene hans. Jeg mener å huske at "moralen" i Macbeth var at du er sjøl ansvarlig for din egen skjebne - gjennom de valg du tar. I denne boka finner jeg en sterk motsetning mellom personer som tar bevisste valg og de som bare følger ordre uten å stille spørsmål.
Jeg har ikke lest Macchiavelli heller - men det hadde William Shakespeare!
Nå lurer jeg på om den norske tittelen er sitat fra en norsk versjon av Macbeth, eller om oversetteren har oversett dette poenget ...
Kommet til side 12 og så langt får jeg veldig "matiné"-følelse av måten han beskriver karakterene og omgivelsene.
Har litt problemer med å komme under huden på handlingen, syns alt beskrives veldig overfladisk. Nå, på side 47, løsnet det litt, og ved hjelp av én (lang) setning får man et mer nakent inntrykk; "Folk talte seg i mellom med enstavelsesord, og alle tenkte på krigen, tenkte på seg selv, tenkte på hvordan det hadde vært og hvor plutselig alt var blitt annerledes".
Troverdigheten trekkes veldig ned av at innbyggerne i denne norske byen har engelske/utenlandske navn, og jeg er litt inne på tanken om at en forfatter av Stenbecks kaliber burde ha brukt autentiske norske navn.
Men alle har jo engelske navn, "tyskerne" også. Jeg tror ikke nasjonalitet var noe stort poeng for Steinbeck. Det han ønsket å utforske, var vel heller nokså generelt hvordan et folk reagerer på å bli okkupert, og forholdet mellom de lokale innbyggerne og okkupantene.
Jeg er ikke vant til å lese denne type bøker, kanskje det er derfor jeg henger meg opp i "feil" ting? Vurderer å lese den om igjen når jeg er ferdig.
Her er det ingen ting for er "feil" eller "riktig", alle synspunkter er velkomne :-)
Flott at du utfordrer deg selv med bøker du ikke er vant til å lese!
Jeg også reagerte på de engelske navnene med en gang. Men etter få sider begynte jeg å tenke i samme baner som Marit. Byen er navnløs, vi vet ikke at den er norsk (hvis ikke det står på de siste 70 sidene da). Steinbeck har lagt handlingen til en liten europeisk by langt mot nord, men kunne ikke det samme ha skjedd hvor som helst, under en hvilken som helst krig?
(Samtidig synes jeg forfatteren, fra det solfylte California, tar oss nordmenn på kornet!)
Så langt (er kommet til side 60) nevnes ikke Norge, men bak på omslaget til den utgaven jeg har lånt står det at handlingen utspiller seg i en by i Norge.
Jeg er enig i at det virker som John Steinbeck har fått med seg "essensen" av oss nordmenn, bl.a får han veldig godt frem at vi ikke er så glad i og styres av en "big brother", men foretrekker et kollektivistisk samfunn hvor folket er med på avgjørelser som har med det store bildet å gjøre.
I Steinbecks første utkast til boka var handlingen lagt til en amerikansk by, og han skreiv boka for forløperen til CIA. De likte ikke ideen, fordi folk kunne tro at USA kunne bli slått. Dermed plasserte han den i et ikke navngitt land, kaldt og strengt som Norge, utspekulert og uforsonlig som Danmark, fornuftig som Frankrike. Se sitater side 487, 490 og 491.
Alle sitatene kommer dessverre ikke fram i lenka over, 490 og 491 mangler, men her tror jeg alle skal være.
Her er det ingenting som heter å "henge seg opp i feil ting". Alle bidrag er velkomne. At du synes skildringen er overfladisk, er godt observert, spesielt når det gjelder personene. Dem kommer vi jo ikke under huden på - vi bare hører hva de sier og ser hva de gjør. I første omgang. Men det er nok en god ide å ta en omgang til, ja.
Da har jeg akkurat lånt "Natt uten måne" og har bare rukket å lese litt på baksiden av boka. Det første jeg bet meg merke i er at en "utlending" har skrevet om en norsk by under Andre verdenskrig. Dette ligger an til å bli interessant!
Så flott at du har fått tak i boken - skikkelig innsats, mange mils reise! Skal bli artig å høre hva du synes.
Jeg har fortsatt 70 sider igjen av Steinbecks Vår misnøyes vinter (den er ikke med i felleslesingen, måtte lese den likevel). Derfor er heller ikke jeg kommet i gang med Natt uten måne. Gleder meg!
Biblioteket her i Alta har selvfølgelig ikke denne boka. Men, får tak i den fra det nærmeste andre biblioteket 13 mil unna, Hammerfest :) Tilfeldigvis skal jeg dit imorgen, så da kan jeg bare plukke den med meg i stedefor å måtte vente på den i posten.
Er godt i gang. Det tok meg ei lita stund før eg forstod kva eg sakna i denne boka; dei strålande skildringane av natur og omgjevnadar frå dei førre bøkene manglar. Det er vel ein naturleg konsekvens av at Steinbeck legg handlinga til ein geografi han ikkje har førstehands kjennskap til. Handlinga framstår også som noko naiv, men det er neppe forfattaren si meining å gi ei truverdig skildring av korleis ei okkupasjonsmakt tek over eit land, men heller å utforske mekanismene som gjer at dei okkuperte yter motstand. Eg må nok fiske fram "Fyrsten" av Machiavelli frå bokhylla og bla litt i den parallelt medan eg les vidare.
Det slo meg også, Jostein, at jeg savnet de små "avbrekkene" med skildringer av omgivelser og natur. Men etter hvert slo det meg at slike skildringer sniker seg inn her også, med den forskjellen at her forholder aktørene seg til et snø- og islandskap:
Sneen falt og den smeltet, det snedde og det tinte, og til slutt ble
sneen liggende. De mørke husene i den lille byen fikk hvite kyser og
hatter og øyenbryn, og det gikk løpegraver gjennom sneen til
gatedørene.
Dyrelivet er kanskje fattigere, men helt fraværende er det ikke:
Nede i utkanten av byen, blant de små husene, klaget en hund over
kulden og ensomheten. Den strakte snuten mot sin gud og gav en lang og
utførlig beretning om verdenssituasjonen, som den fortonte seg for
den. Den var en øvet sanger med dype strupetoner og et stort register.
Jeg har fått assosiasjoner til Om mus og menn, ikke på grunn av innholdet, men fordi denne romanen også hovedsakelig er bygd opp av scener der handlingen blir drevet framover av dialog og bevegelser innenfor et avgrenset rom. Kanskje ikke så rart, siden dette også ble skrevet som teaterstykke. I farten har jeg glemt om det var romanen eller teaterstykket som ble gitt ut først, men regner med at det vil bli oppklart i løpet av diskusjonen.
I forordet til min versjon av boka blir det sagt at boka kom før teaterstykket.
Eg blei så opphengt i at også sjølve romanen har karakter av eit teaterstykke at eg under lesinga såg for meg korleis dette ville ta seg ut på ei teaterscene i staden for korleis det ville ta seg ut i ein nord-europeisk småby.
Jeg har også i hovedsak opplevd handlingen som en rekke innendørs-scener, der vi bare hører lyder utenfra: Flydur, hunder som uler, skudd, eksplosjoner ... Likevel ser jeg for meg småbyen, nedsnødd og ned-iset, og med mennesker som haster til og fra og unngår åpenlys kontakt. Av replikkvekslingene mellom hovedpersonene går det jo likevel tydelig fram at folk benytter kommunikasjonskanaler som okkupantene ikke greier å finne ut av.
Interessant at du trekker frem Fyrsten. Det er ikke lenge siden jeg leste den med stor interesse (skrev faktisk en snutt om den i forbindelse med våre partilederes uttalelser om boken i Aftenposten tidligere i høst). Gleder meg til å komme i gang med lesingen over helgen!
Fyrsten er jo ei bruksanvisning for makthavarar, og som med stor presisjon gjer greie for nokre av dei same poenga som Steinbeck understrekar i Natt uten måne. Det mest relevante å trekke fram frå Fyrsten er nok kapittel 5, "Hvordan man skal styre byer eller prinsipater som før erobringen var vant til å leve under sine egne lover"
Kapittelet innleiast med
"Det finnes tre måter for å beholde stater som fra gammelt av er vant til å leve i frihet og etter sine egne lover. Den første er å legge dem i ruiner. Den andre er å reise dit og slå seg ned der i egen person. Den tredje er å la dem leve videre etter sine egne lover, ..."
Lenger ute i kapittelet nyanserast dette noko;
"I virkeligheten finnes det ingen andre måter å beholde slike byer på enn å la dem ødelegge. For den som blir herre over byer som er vant til et liv i frihet og lar dem fortsette å leve under sine gamle lover uten å ødelegge dem, må regne med selv å bli ødelagt av disse. For slike byer vil alltid gjøre opprør i den gamle frihets og i sine tradisjoners navn."
Sett i lys av dette er det ennå tydelegare at prosjektet til okkupantane i Natt uten måne er håplaust, dei kan ikkje øydelegge byen fordi dei treng infrastruktur og arbeidarar til kolgruvene, og byen vil dermed med tida uungåeleg take tilbake friheita si.
Sist sett
