Karin Fossum har ikke alltid så tydelige og oppklarende avslutninger, og det synes jeg vanligvis er et positivt trekk ved hennes bøker. Det fører til litt ekstra ettertanke. Men her er jeg enig med deg. Hvem den skyldige var, hadde vi jo fått inn med teskje gjennom hele boka, så spenningen gjaldt egentlig bare hvorvidt Sejer kunne bevise det. "Løsningen" ble altfor lettvint - på grensen til det useriøse, synes jeg. Håper Fossum tar seg opp igjen, for jeg har så langt satt stor pris på Konrad Sejer som krimhelt.