Bokelskere.no

Ja, det er klart det finnes bøker på dialekt. Det finnes også både skjønnlitteratur og sakprosa som har forskjellige personer med forskjellige dialekter. Norge er langstrakt og fullt av språklig mangfold. Ord og uttrykk spretter frem, dør ut og misbrukes. Tror ikke vi har noen grunn til å bekymre oss over helsa til det norske språk selv om det endrer seg. Det ligger i alle levende språks natur. :)

Rundt Levanger hvor jeg bor kan du finne ut hvor folk kommer fra ved å høre på ordet sulten. Jeg/Levanger sier sulten, nabokommunen Verdal sier de sopin, i Verran og Malm sier de matin, og på Frosta sier de hungri som er svensk...

på Frosta sier de hungri som er svensk...

Nu må jeg få protestere :-)
Hungrig finnes både i Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Svenska Akademins ordbok. (Stum g i Norge, mener g fremdeles er hørbar i svensk men kan ta feil?) I begge land en avledning fra hunger, som vi begge igjen har fra norrønt hungr. Hvaslags oldspråk det kommer fra lenger bak kan kanskje noen andre slå opp. Litt lenger ut i havgapet heter det forresten hongri. Dermed burde leserne ha kunnskap til å redde opptil fem sultne trønderstammer.

De sier egentlig hongri med o, og det er jo fra tysk. Bergenserne burde ha sagt hungri da de hadde hanseatene der borte i mange år...

Og da heter du sikkert ikke Visth, men Vest....

Mitt etternavn kommer fra gården Vistaune på Inderøy......

Jepp, som nok trolig ligger under Wisth (uttalt Vest) rett ved avkjøringa til Inderøy før du kommer til Steinkjer?

Uttalen er Vist, og det er Vist både på Inderøy og ved Steinkjer.

Interessant! Kanskje det har forandret seg? Kjenner til at skriftspråk endrer talespråk når det gjelder steds- og familienavn.

Farfar tok navnet Visth etter gården, men han var født Følling. Jeg har skrevet tre slektsbøker, to på norsk og en på engelsk.

Strålende. :)