Bokelskere.no

Noen dyreeiere er virkelig noe for seg selv.

Ofte dukker det opp saker om dyr som blir mishandlet på det groveste, dyr som blir dumpet av eierne sine fordi de skal på ferie eller dyr som blir skutt og drept uten grunn. Det er grusomt. Og det gjør denne leseren forbanna! Dyr fortjener å bli behandlet med respekt!

Denne boka er om en dyretragedie og hovedpersonens store tap. Julius Winsome er 51 år, ensom, bor i et hus langt inne i skogen og han er stor fan av Shakespeare. Huset ser nok mer ut som en hytte enn et hus, men det er hjemmekoselig og han er oppvokst med faren der. Han overtar huset når faren hans dør og han tilbringer dagene der til å fyre godt opp i ovnen, drikke masse te og lese bøker. Faren hans var en boksamler og veggene er dekket med den ene bokrekken etter den andre, så det er rikelig med lesestoff. Som selskap har han hunden Hobbes, som han betrakter som en kompis. En dag når Julius kaller på ham, dukker han ikke opp, noe som gjør ham urolig siden hunden alltid er i nærheten. Senere finner han hunden skutt og drept. Julius vet han bor i et populært jaktområde, men jegerne vet det er hus og folk der. Var skuddet tilfeldig eller var det av råskap? Julius bestemmer seg for å ta saken på egen hånd ...

Gerard Donovan var et ukjent forfatternavn for meg da jeg begynte på boka, men boka var kjent og den hadde jeg vært lenge nysgjerrig på. Plotet virket litt spesielt, men samtidig veldig spennende. Jeg har lest om Maine i bøker før. Min favorittforfatter Stephen King, nevner Maine i omtrent alle bøkene sine (kanskje ikke så rart siden han er derfra), og ekstra spennende er det å lese en annen forfatter som skriver om samme sted.

Denne leseren falt for boka av mange grunner. Den er velskrevet, lun, og har stor dose med atmosfære. Det er som å vær i nærheten av Julius og det er ikke vanskelig å forestille seg ham på mange måter. Denne leseren kjenner seg igjen i ham på flere måter. Ensomheten, lange kvelder med lesing og er glad i dyr. Måten kulden er besrkrevet på, når det knitrer i peisen og når snøen faller ned; alt dette er til å ta og føle på. Når Julius fryser, så fryser jeg. Når Julius sitter i sin faste stol foran peisen føler jeg den samme varmen og hører knitringen klart og tydelig. Det er som å være en del av romanen selv.

Vinter i Maine er en frydefull leseopplevelse om hevn for oss dyrevenner. Boka er drivende god, byr på spennende karakterer og den har et snev av psykologisk thriller i seg. Slike bøker vil jeg ha mer av!

Takk for god omtale. Denne boka stod alt høgt på ønskelista, og rykker no enno nokre hakk oppover. Gleder meg til å lese den når eg kjem så langt

Selv takk for fine ord:) Er spent på hva du syns om den når den tid kommer:) En sær, men fin bok med mye atmosfære i. Håper du kommer til å like den like mye som meg:)

Det er mye å like i denne boken, stillheten, naturskildringer, bokfokuset, ensomheten, handlingen kommer nesten litt i baksetet. Den er spennende og selv om jeg hadde litt problemer med det realistiske i det så var ikke det noe som forstyrret selve leseopplevelsen. Og selv om det kanskje virker litt usannsynlig så har det faktisk vært lignende historier i det virkelige.
Boken ser ut til å handle om tapet av hunden eller jenta, men jeg tolker det like mye til å handle om ensomhet og isolasjon. "Cabin fever" er ett begrep på engelsk, det var noe av det første som slo meg. Kanskje var dette et ekstremt tilfelle av det.

Rett etter å ha lest den var jeg usikker på om dette er en bok jeg ved jevne mellomrom kommer tilbake til eller om den blir like fort glemt som den var lest. Nå som det har gått noen dager heller jeg mot at dette er en bok jeg kommer til å huske.

Alt i boka er kanskje ikke så realistisk, men miljø og naturbeskrivelsene er det:) Nesten som å være der. Boka kan være litt hinsides, men derfor jeg likte den så godt og kaller den litt sær. Liker bøker som skiller seg litt ut på den måten:)

Cabin fever uttrykket hørte jeg for første gang i filmen The shining (min favorittfilm) husker jeg. Folk som har levd isolert, alene eller vært ensomme over lengre tid. Syns det er et interessant begrep:)

Det er en god stund jeg har lest boka, men husker den som om jeg leste den i går. Det er en av de sjeldne bøkene som hjemsøker en lenge etterpå og jeg likte moralen til hovedpersonen veldig godt:)